Hei Bentzen
Dette var et bra innlegg fra din side! Vi er antakelig enige om en del, men også uenige om en del annet, men det er jo bare et godt utgangspunkt for meningsutveksling. Men det var også en misforståelse der, vedrørende Jeff Maggert, og jeg kan starte med den.
bentzen wrote:Hvordan kan du si bastant at det var det som felte han? Han gikk -8 på sisterunden, ikke mange som matchet det. Vil dette også være en negativ opplevelse og ta med seg siden han ikke vant? 4 runder på 60-tallet, 21 under par og du sier han er felt av sin egen erfaring med å tape? Han spilte sikkert på sitt maksnivå, og vel så det, hva mer kan du forlange?
Jeg skrev ikke mitt innlegg etter at Maggert gikk 69-65-69-64 da han denne helgen kom på 5.plass i Clinton-turneringen, for der lå han jo aldri an til å vinne. Den turneringen var ikke ferdig da jeg skrev mitt innlegg. Jeg siktet til uka før, da han gikk 69-65-64-74 i Sony Open, hvor han spilte i lederball søndag og falt fra 1.plass til T13. Du må da helt ned til 46.plass for å finne en som spilte en dårligere sluttrunde. Så du på TV da? Maggert bommet diverse korte putter som han har satt i alle andre runder i det siste, for den søndagen for 10 dager siden lå han jo an til å vinne, og da lyse det "håper-ikke-jeg-bommer" over han i puttingen, istedenfor den offensive positive tanken man må ha for å sette dem.
bentzen wrote:Hva med Rory McIlroy's comeback etter Mastersfadesen? Kanskje vi heller skal kalle det "learning from losing" da, og legge det til som erfaring og læringskurve.
Rory er et interessant tilfelle, og han fikk heldigvis mye hjelp til å forstå hva som gikk galt i Masters. Jeg har sett og lest flere intervjuer hvor han fortalte om prosessen, hvor t.o.m. en mann som Jack Nicklaus var inne og ga gode råd om hvordan slike situasjoner kunne mestres. Likevel, i US Open hadde han en klarere ledelse før sisterunden, og han kom ikke i det samme presset, så jeg lurer ennå litt. Jeg er fremdeles litt redd for at Rory ikke mestrer tette jevne situasjoner godt nok på avslutningshullene. Da han vant Quail Hollow i 2010 var det med en tidlig sterk runde langt fra lederball, dvs at han avsluttet tidlig etter å ha satt press på dem som kom bak. US Open 2011 var en såkalt run-away-victory hvor ingen kom nær nok til å presse ham. Men han HAR også vunnet to proffturneringer når det var jevnt på slutten, i Dubai 2009 og Hong Kong 2011, og den type seire hvor han vinner med ett eller to slag fra lederball, det blir det veldig spennende å se om han klarer mer av. For han har spillet som skal til, nok av ferdigheter i massevis, men jeg er fremdeles i tvil om han har vinnerskalle til å bli en seiersmaskin. Jeg håper det, for det er en sympatisk gutt!
bentzen wrote:Du som selv spiller golf bør vel kunne skjønne at det ikke er bare å møte opp på en golfbane å levere sitt beste spill hver gang, eller er du såpass høyt oppe hcp at du ennå ikke forstår hvor vanskelig og hvor små marginer det er i dette spillet? Jeg bare lurer.
Jeg er en dårlig golfspiller, startet for 3 år siden som 48-åring, spiller ca en runde i uka i sesongen og har hcp 19,7 og det er selvsagt ikke golferfaring som man kan snakke ut fra. Men jeg vet en del om mental trening, oppladning til konkurranser, stressmestring og best-når-det-gjelder. Jeg er norgesmester og mangeåring landslagsutøver i en annen idrett, og jeg har kjent på presset med å møte de beste i verden foran TV-kameraer og tusener av tilskuere. Dette sier jeg ikke for å briefe, men siden du dro dette med erfaringsgrunnlaget mitt inn som en problemstilling. Jeg vet at det er tøft som f*** å holde spillet sitt oppe på det beste man kan når presset er stort, men hvordan man mestrer nettopp den utfordringen skiller veldig på toppnivå.
Veldig mye sitter i hue, og de beste er de som er frekke og freidige og tanketomme nok til at de klarer å praktisere "jeg bare går ut og speller!" Hvis man blir lettet når man treffer, istedenfor å tenke at det var da bare som det skal være, det er et faresignal, for da har man ikke helt trua på det. Og når man bommer fra overkommelig avstand, da skal man helst bli litt overrasket, for det viser at man ærlig talt forventet å treffe.
- Every performance is different. That's the beauty of it. (Van Morrison)
sparte litt tid der da... 
