Hvorfor slår en 3,33 prosent sannsynlighet til?
Hvorfor slår en 3,33 prosent sannsynlighet til?
Engzelius spilte 5 runder på sin q-school, og da var det jo 20% sannsynlighet for at nettopp hennes siste runde skulle bli den dårligste. Mikkelsen spilte 6 runder på sin q-school, så for hans del var det 16,67% sjanse for at nettopp sisterunden skulle bli dårligst. Begge deler vel å merke hvis det skulle vært tilfeldig.
Sjansen for at begge to samtidig, ved en tilfeldighet, skulle spille sine dårligste runder siste dag, er bare 3,33%.
Dermed er det vel ingen av oss som tror det skjedde tilfeldig? Tvert imot, vi tror vel heller at det var presset som påvirket negativt siste dag. Da er spørsmålet: Er dette bare naturlig? Eller er det noe som kunne vært unngått ved hjelp av den rette idrettspsykologen? Eller er det bare noe med personligheter som gjør at enkelte ikke gjør sånn i første forsøk, mens andre trenger noen sånne negative erfaringer for senere kanskje å kunne mestre den type situasjoner?
Sjansen for at begge to samtidig, ved en tilfeldighet, skulle spille sine dårligste runder siste dag, er bare 3,33%.
Dermed er det vel ingen av oss som tror det skjedde tilfeldig? Tvert imot, vi tror vel heller at det var presset som påvirket negativt siste dag. Da er spørsmålet: Er dette bare naturlig? Eller er det noe som kunne vært unngått ved hjelp av den rette idrettspsykologen? Eller er det bare noe med personligheter som gjør at enkelte ikke gjør sånn i første forsøk, mens andre trenger noen sånne negative erfaringer for senere kanskje å kunne mestre den type situasjoner?
- Every performance is different. That's the beauty of it. (Van Morrison)
Re: Hvorfor slår en 3,33 prosent sannsynlighet til?
Flaggplasseringer og greener er nesten alltid vanskeligere på sisterunden, viktig å få med seg.
Re: Hvorfor slår en 3,33 prosent sannsynlighet til?
Jeg kjøper ikke den der, Tom.TomShanks wrote:Flaggplasseringer og greener er nesten alltid vanskeligere på sisterunden, viktig å få med seg.
Siste runde for Engzelius var det bare 8 spillere i et felt på 71 som spilte dårligere enn henne. Siste runde for Mikkelsen var det også bare 8 spillere av hele 165 som spilte dårligere enn ham. (Veldig raskt telt, så jeg tar forbehold om at jeg kan ha oversett noen.)
Du kan også sjekke opp og ned leaderboardene for begge turneringer, og det er IKKE påfallende mange spillere som hadde sin dårligste runde siste dag, men altså begge de norske.
Så spørsmålet gjenstår, var det tilfeldig?
- Every performance is different. That's the beauty of it. (Van Morrison)
Re: Hvorfor slår en 3,33 prosent sannsynlighet til?
Er vel noen som mener at "Ingenting er tilfeldig"
"The more i practice, the luckier i get"
Re: Hvorfor slår en 3,33 prosent sannsynlighet til?
Er det tilfeldig at Slocum slo i vannet på siste og misset kortet? eller at han ga seg selv et straffeslag dagen før,fordi ballen hans rørte på seg ved adressering?
4 seire på pga touren i karrieren og 3 seire på NW, over 15mill $ innspilte i karrieren.
Kanskje han har norske aner....?
4 seire på pga touren i karrieren og 3 seire på NW, over 15mill $ innspilte i karrieren.
Kanskje han har norske aner....?
Re: Hvorfor slår en 3,33 prosent sannsynlighet til?
Javel, Kevin, du mener altså at det var helt tilfeldig at begge de norske spilte sin dårligste runde på q-school siste dagen.kevin wrote:Er det tilfeldig at Slocum slo i vannet på siste og misset kortet? eller at han ga seg selv et straffeslag dagen før,fordi ballen hans rørte på seg ved adressering?
4 seire på pga touren i karrieren og 3 seire på NW, over 15mill $ innspilte i karrieren.
Kanskje han har norske aner....?
Jeg tror ikke det er tilfeldig. Jeg tror de ble preget av stundens alvor på en måte som gjorde at de ikke klarte å levere sitt beste. Selvfølgelig var de ikke alene utpå der, for også en del andre spillere reagerte selvsagt sånn, men sammenlignet med de fleste i feltet ble de norske tydeligvis mer preget enn de fleste.
Heldigvis, for den enes del, hadde hun levert så strålende bra gjennom de første fire rundene at det likevel kommer noe bra ut av det, men det var likevel veldig synd at ikke sisterunden ble på nivå med de fire første.
- Every performance is different. That's the beauty of it. (Van Morrison)
Re: Hvorfor slår en 3,33 prosent sannsynlighet til?
For meg er det ikke svart/hvitt. Alle er preget av nerver siste dagen i en sånn turnering, har ingenting med nasjonalitet å gjøre. For Mikkelsen sin del så var han i bra flyt før de 3 siste hullene. Han visste nok at det ikke var mer enn 2-3 slag opp til full kategori på web.com tour, og satset dermed aggressivt. Det straffet seg veldig, og selvfølgelig var det nerver med. Han har aldri vært i en sånn situasjon hvor han skal sikre seg arbeidsplass for neste år, det står utrolig mye på spill. Og han var ikke god nok der og da, og tok kanskje for store sjanser på slutten. Hadde han kvalet inn til PGA tour hadde det vært en mye større sensasjon enn da HB gjorde det. 2 hull på slutten ødela muligheten for web.com tour. Preget av stundens alvor? ja,alle er det. Men for meg ser det mer ut som at han avvek fra sin gameplan og satset for aggressivt.
Flere av de som klarte kortet hadde en runde som var dårligere enn de andre rundene deres. Veldig får klarer 6 runder under par. Dessverre hadde JM og ME sine dårligste runder siste dagen
Flere av de som klarte kortet hadde en runde som var dårligere enn de andre rundene deres. Veldig får klarer 6 runder under par. Dessverre hadde JM og ME sine dårligste runder siste dagen
Re: Hvorfor slår en 3,33 prosent sannsynlighet til?
Utrolig skuffende og overarskende at to nygraduerte collegespillere merket presset i sisterunden av Q-School-finalen
Re: Hvorfor slår en 3,33 prosent sannsynlighet til?
"Utrolig skuffende og overarskende"?? Har jeg skrevet det?? Ikke som jeg kan se. Men hvis vi er enige i at de "merket presset på sisterunden", da er vi vel også enige om at det ikke var tilfeldig at sisterundene ble de svakeste.TomShanks wrote:Utrolig skuffende og overarskende at to nygraduerte collegespillere merket presset i sisterunden av Q-School-finalen
Så begynner det å bli interessant mht fremtiden! Noen, som har den type opplevelser som unge og ferske, vokser på det ved at de lærer av det, ikke minst lærer noe om seg selv, slik at de får bedre forutsetninger for å lykkes senere. Andre, som også har den type opplevelser som unge og ferske, får det i stedet som negativ læring, dvs at det bare blir verre og verre gang for gang, ved at de husker tidligere negative opplevelser og får enda mer frykt neste gang for at det samme skal gjenta seg.
Vi som har vært idrettsledere en del år, har mange eksempler både på at unge og lovende spillere har vokst på motgang og på at de har gravd seg ned i det og blitt borte. Det blir spennde å se om disse to unge vi her skriver om, vokser på dette og lykkes bedre i pressede situasjoner en annen gang, eller om de ikke gjør det. Vi håper jo på det beste alle sammen!
- Every performance is different. That's the beauty of it. (Van Morrison)
-
- Guru
- Posts: 1695
- Joined: 12 Dec 2010, 16:44
- Has thanked: 9 times
- Been thanked: 10 times
Re: Hvorfor slår en 3,33 prosent sannsynlighet til?
Selvfølgelig merker de presset på sisterunden. Det er vel ikke det spor merkelig?? ingen (eller i hvertfall svært få) er født med den egenskapen at de ikke kjenner noe under press. Ingen av disse har vel vært i nærheten av liknende situasjoner, og eneste måten man kan komme over denne følelsen er å være i den så ofte som mulig. Det er vanskelig/umulig å trene seg til å ikke være nervøs.... Til og med Tiger har sagt at han er nervøs, men han har lært av alle de gangene han har vært i den situasjonen, og vet hva som må til. Dette er læring!
Skjønner ikke hva du vil frem til egentlig?
Skjønner ikke hva du vil frem til egentlig?
- Eaglespree
- Fast besvarer
- Posts: 142
- Joined: 29 Nov 2012, 10:32
- Hjemmeklubb: Solum
Re: Hvorfor slår en 3,33 prosent sannsynlighet til?
@snow
Selvsagt er det nerver på sisterunden, men samtidig kan statistikken brukes til det man vil, bare man henter det som passer ens argumenter.
Jeg vil påstå at det er mye press og mye nerver i alle stegene av Q-school. Mer enn i vanlige turneringer inkludert mesterskap. Og i finale steget er presset selvsagt ekstra høyt. Grunnen er vel at resultatet vil avgjøre golferens levebrød året etter, mens en vanlig turnering er en av mange det året.
Med dette som bakgrunn vil jeg da si følgende.
JM og ME sine resultater i 2012 før q-school var i snitt dårligere enn i selve q-school.
E.g. Spiller ME 2012 sesongen med et rundesnitt på 73.4, mens hun i q-school snitter på 72 i stage l, 73.25 i stage ll og i finalen snitter hun på 71.6.
Jeg vil vel ikke påstå at det generelt tyder på problemer med å takle press eller nerver.
At Mikkelsen "går for gull" men feiler på grunn av for høy risikotaking, er vel heller ikke et tegn på nerver eller angst?
Snarere tyder det vel mer på "best når det gjelder" og vinnermentalitet?
Men i all edruelighet, så har vi kanskje begge rett?
Og forøvrig tror jeg både JM og ME er så proffe at de blir bedre jo flere ganger de er i slike situasjoner.
Selvsagt er det nerver på sisterunden, men samtidig kan statistikken brukes til det man vil, bare man henter det som passer ens argumenter.
Jeg vil påstå at det er mye press og mye nerver i alle stegene av Q-school. Mer enn i vanlige turneringer inkludert mesterskap. Og i finale steget er presset selvsagt ekstra høyt. Grunnen er vel at resultatet vil avgjøre golferens levebrød året etter, mens en vanlig turnering er en av mange det året.
Med dette som bakgrunn vil jeg da si følgende.
JM og ME sine resultater i 2012 før q-school var i snitt dårligere enn i selve q-school.
E.g. Spiller ME 2012 sesongen med et rundesnitt på 73.4, mens hun i q-school snitter på 72 i stage l, 73.25 i stage ll og i finalen snitter hun på 71.6.
Jeg vil vel ikke påstå at det generelt tyder på problemer med å takle press eller nerver.
At Mikkelsen "går for gull" men feiler på grunn av for høy risikotaking, er vel heller ikke et tegn på nerver eller angst?
Snarere tyder det vel mer på "best når det gjelder" og vinnermentalitet?
Men i all edruelighet, så har vi kanskje begge rett?
Og forøvrig tror jeg både JM og ME er så proffe at de blir bedre jo flere ganger de er i slike situasjoner.
Re: Hvorfor slår en 3,33 prosent sannsynlighet til?
Hva jeg vil fram til?sirandrew214 wrote:Selvfølgelig merker de presset på sisterunden. Det er vel ikke det spor merkelig?? ingen (eller i hvertfall svært få) er født med den egenskapen at de ikke kjenner noe under press. Ingen av disse har vel vært i nærheten av liknende situasjoner, og eneste måten man kan komme over denne følelsen er å være i den så ofte som mulig. Det er vanskelig/umulig å trene seg til å ikke være nervøs.... Til og med Tiger har sagt at han er nervøs, men han har lært av alle de gangene han har vært i den situasjonen, og vet hva som må til. Dette er læring!
Skjønner ikke hva du vil frem til egentlig?
1) Ikke undervurder personlige variasjoner mht å spille dårligere under stort press!
Det fins folk som går rett igjennom kvalifiseringer i første forsøk, uten å spille svakere på slutten, og det var nesten at Engzelius kunne blitt en sånn, for veldig lenge spilte hun faktisk bedre under press enn til vanlig! Det fins folk som vinner en major første gang de er med eller som storspiller i Ryder Cup som debutanter (f.eks. Keegan Bradley). Det fins folk som Matteo Manessero, som har vunnet tre ganger før fylte 20 år, og som vant i første forsøk når han måtte ut i playoff. Osv. Det er altså ikke noen naturlov at man må feile før man lykkes i å ta vare på sjanser når man spiller seg fram til dem.
2) Noen lærer etter hvert å takle slike situasjoner bedre!
Heldigvis Rory så en stund ut til å måtte vinne med mange slag eller ved å komme bakfra på sisterunden, men det er historie. Nå vinner han også turneringer fra lederball når det står og vipper på et slag eller to. Det er noe han har bygget opp over tid gjennom læring, erfaring og selvinnsikt. Det samme kan gjelde spillere i tette kvalifiseringssituasjoner, at de har feilet en eller flere ganger, og så lykkes de, fordi de har vært der før. Sånn håper jeg det blir med bl.a. Mikkelsen, og det tror jeg vil skje også.
3) Noen får det like ille eller enda verre senere i tilsvarende situasjoner!
Det fins spillere som har vært ekstremt nære å vinne majors som unge og som aldri senere vinner. Se på f.eks. Sergio Garcia hvor nær han var! Det er ikke sikkert han lykkes bedre i fremtiden. Kanskje han ikke spiller seg fram til like gode sjanser noen gang, og ingen kan vite om han setter sjansene når han får dem. Tilsvarende med kval.situasjoner. Det at man har vært nærme som ung, og gjennom det skaffet seg en erfaring, er ingen garanti for at man lykkes senere. Det er nemlig så enkelt som at "man har ikke lykkes før man har lykkes". For dette er ikke en vei hvor skrittene alltid går forover. Noen går ett skritt bakover og to forover, og da går det jo i riktig retning. Andre opplever at det gjerne blir ett skritt forover og to tilbake, og hvis det blir en vane, da når man aldri toppen.
Så kortversjonen: Det var ikke noen selvfølge for meg at de skulle spille svakere på sisterundene. Jeg hadde tro og håp helt inn i det siste på at Mikkelsen skulle klare topp-75 og Engzelius topp-20. Og det er ikke noen selvfølge at det blir lettere senere, selv om jeg både tror og håper det når det gjelder disse to.
- Every performance is different. That's the beauty of it. (Van Morrison)
-
- Rookie
- Posts: 28
- Joined: 30 Jun 2012, 21:20
Re: Hvorfor slår en 3,33 prosent sannsynlighet til?
Det har skjedd flere ganger på PGA-touren de siste årene at en spiller som for første gang er i nærheten av å vinne, "driter" seg ut på de siste hullene og roter det vekk. For så å komme tilbake og vinne senere, noen ganger allerede turneringen etter. Andre igjen kommer først tilbake og får sin første seier året etter eller mer (og noen blir også de som aldri vinner en major)! Idretten er knallhard! Men det er ikke tvil om at seier nummer to er lettere, i den forstand at spilleren har positive erfaringer. La oss tro og håpe at både Mikkelsen og Engzelius har det. Jeg tror også det såkalte "alpinist-fenomenet" er viktig her, nemlig det at alpinistene aldri vant og kjørte ut helt til de begynte å vinne (Furuseth og Jagge). Da kom miljøet med Kjus og Aamodt og det ble lett og være norsk og god, som Gro så det. La oss tro og håpe at det samme han skje i golf. Tutta har jo gått foran, men hvem kommer etter? Og på herresiden, kan Kofstad, Børsheim og Mikkelsen være pionerene?
Re: Hvorfor slår en 3,33 prosent sannsynlighet til?
Jeg liker veldig dårlig det som har skjedd med Kofstad disse to helgene!teddykirsebom wrote:... Jeg tror også det såkalte "alpinist-fenomenet" er viktig her, nemlig det at alpinistene aldri vant og kjørte ut helt til de begynte å vinne (Furuseth og Jagge). Da kom miljøet med Kjus og Aamodt og det ble lett og være norsk og god, som Gro så det. La oss tro og håpe at det samme han skje i golf. Tutta har jo gått foran, men hvem kommer etter? Og på herresiden, kan Kofstad, Børsheim og Mikkelsen være pionerene?
Abu Dhabi: på par og vel innenfor cutgrensen etter 29 hull, deretter +5 på de siste 7 og missed cut.
Qatar: på -2 og vel innenfor cutgrensen etter 28 hull, deretter +5 på de siste 8 og missed cut.
Dette sitter i hue, folkens! Jeg vet ikke nok om støtteapparat og oppfølging fra forbundet, men har de gode nok folk på dette med å lære utøverne stressmestring?
- Every performance is different. That's the beauty of it. (Van Morrison)
Re: Hvorfor slår en 3,33 prosent sannsynlighet til?
Hvis også Bertheussen sprekker på oppløpet, da griner jeg! Nå må vi da snart få se en nordmann som står løpet ut igjen, for det har ikke vært mye positivt av det slaget etter den stoooooore bragden fra CT-finalen.
- Every performance is different. That's the beauty of it. (Van Morrison)