viz0ids Golfeventyr
Posted: 30 May 2011, 13:19
Jeg har spilt en del ganger på små chip and putt baner, og vært et halvt dusin ganger på driving rangen, men aldri med egne køller.
Da flere av mine kamerater har blitt veldig engasjert i golf, ville jeg kaste meg på bølgen jeg også. Jeg meldte meg på "Veien til golf"-kurset.
Det var selvfølgelig meldt horribelt vær med masse regn, men jeg gledet meg såpass at dette skulle ikke sette en stopper for meg.
Ettersom timene gikk lørdagen, og slagene ut fra driving rangen begynte å sitte mer og mer, kjente jeg at det begynte å krible litt i meg. Det var lenge siden jeg hadde kjent på den følelsen. Følelsen av å slå et godt slag ut fra driving rangen var en herlig følelse. Dette ga mersmak. Oi? Regner det? Ja det gjør det visst, men det gjør ikke noe. Dette er kjempegøy!
På søndagen var det ut på 9hullsbanen på Jæren. Jeg var spent og nervøs. Jovisst er jeg fersk og på kurs, men folk ser jo på. Her vil man gjøre det bra. Første hull startet fryktelig dårlig. Nervene tok over. Jeg glemte dette hullet og gikk videre.
Neste hull var par 3. Flagget er jo rett der! Dette kan jeg jo klare! Nå hadde vi jo komt oss litt bort fra de andre. Nå var det bare meg, og 2 andre i flighten her. Utslaget satt greit. Kom på greenen på 2, men behøvde 2 putter for å komme nedi. Ikke dårlig tenkte jeg med meg selv. Jeg kjente at jeg begynte å tenke positivt igjen.
Jeg lå på 2-3 over på de neste hullene til vi kom til den første par 5 hullet. Nesten 500meter, jeg har ikke en sjans, men jeg får gjøre det beste utav det. Jeg slår utslaget. Utrolig bra slag, beste utslaget så langt. Jeg fortsetter med et vel så bra slag. Tankene begynner å svirre, kan jeg fakisk klare å gjøre det greit på dette hullet? Tredje slaget er også bra. Jeg er strålende fornøyd, gliser fra øre til øre... men jeg er enda et slag unna greenen. Så gikk "flaksen" tom, og jeg drar den fjerde slaget laaaaangt til høyre og ned i bunkeren. Jeg bommer på første slag og sliter med å motivere meg til å fullføre hullet. Ender opp på 4 over par..
For en berg- og dalbane dette er tenker jeg. Emosjonelt sett. Går fra å være høyt oppe til langt nede. Jeg må jobbe med meg selv for å ikke bli grinete.
Så skjer det på den 7. hullet. Et nytt par 3 hull! Kom igjen, nå kan jeg endelig få det til igjen. Jeg slår det beste utslaget jeg har gjort hele dagen og lander helt i kanten av greenen. Andre slaget chipper jeg igjen slik at tredje slaget blir en tap-in. JEG FIKK PAR!
Alle nedturene på resten av runden er glemt, jeg er strålende fornøyd og føler meg stolt. Og når jeg klarer å få Bogey på Hull 9 som er par 4 med knekk i over en elv, så tenkte jeg at dette var en fin måte å avslutte på.
Jeg har nå meldt meg inn som medlem med full spillerett, og kommer nok til å fortsette å spille 2-3 ganger i uka. Dette har gitt sykt mersmak, og jeg gleder meg til å bli bedre! Eneste nedturen er at jeg spilte med lånte køller, og kan nesten ikke vente til jeg får mine egne.
Dette ble litt wall of text, men ble engasjert når jeg først begynte å skrive!
Da flere av mine kamerater har blitt veldig engasjert i golf, ville jeg kaste meg på bølgen jeg også. Jeg meldte meg på "Veien til golf"-kurset.
Det var selvfølgelig meldt horribelt vær med masse regn, men jeg gledet meg såpass at dette skulle ikke sette en stopper for meg.
Ettersom timene gikk lørdagen, og slagene ut fra driving rangen begynte å sitte mer og mer, kjente jeg at det begynte å krible litt i meg. Det var lenge siden jeg hadde kjent på den følelsen. Følelsen av å slå et godt slag ut fra driving rangen var en herlig følelse. Dette ga mersmak. Oi? Regner det? Ja det gjør det visst, men det gjør ikke noe. Dette er kjempegøy!
På søndagen var det ut på 9hullsbanen på Jæren. Jeg var spent og nervøs. Jovisst er jeg fersk og på kurs, men folk ser jo på. Her vil man gjøre det bra. Første hull startet fryktelig dårlig. Nervene tok over. Jeg glemte dette hullet og gikk videre.
Neste hull var par 3. Flagget er jo rett der! Dette kan jeg jo klare! Nå hadde vi jo komt oss litt bort fra de andre. Nå var det bare meg, og 2 andre i flighten her. Utslaget satt greit. Kom på greenen på 2, men behøvde 2 putter for å komme nedi. Ikke dårlig tenkte jeg med meg selv. Jeg kjente at jeg begynte å tenke positivt igjen.
Jeg lå på 2-3 over på de neste hullene til vi kom til den første par 5 hullet. Nesten 500meter, jeg har ikke en sjans, men jeg får gjøre det beste utav det. Jeg slår utslaget. Utrolig bra slag, beste utslaget så langt. Jeg fortsetter med et vel så bra slag. Tankene begynner å svirre, kan jeg fakisk klare å gjøre det greit på dette hullet? Tredje slaget er også bra. Jeg er strålende fornøyd, gliser fra øre til øre... men jeg er enda et slag unna greenen. Så gikk "flaksen" tom, og jeg drar den fjerde slaget laaaaangt til høyre og ned i bunkeren. Jeg bommer på første slag og sliter med å motivere meg til å fullføre hullet. Ender opp på 4 over par..
For en berg- og dalbane dette er tenker jeg. Emosjonelt sett. Går fra å være høyt oppe til langt nede. Jeg må jobbe med meg selv for å ikke bli grinete.
Så skjer det på den 7. hullet. Et nytt par 3 hull! Kom igjen, nå kan jeg endelig få det til igjen. Jeg slår det beste utslaget jeg har gjort hele dagen og lander helt i kanten av greenen. Andre slaget chipper jeg igjen slik at tredje slaget blir en tap-in. JEG FIKK PAR!
Alle nedturene på resten av runden er glemt, jeg er strålende fornøyd og føler meg stolt. Og når jeg klarer å få Bogey på Hull 9 som er par 4 med knekk i over en elv, så tenkte jeg at dette var en fin måte å avslutte på.
Jeg har nå meldt meg inn som medlem med full spillerett, og kommer nok til å fortsette å spille 2-3 ganger i uka. Dette har gitt sykt mersmak, og jeg gleder meg til å bli bedre! Eneste nedturen er at jeg spilte med lånte køller, og kan nesten ikke vente til jeg får mine egne.
Dette ble litt wall of text, men ble engasjert når jeg først begynte å skrive!