Golfsnakk.no

Skulderskaden hun har slitt med er ingen ny skade. Det er en sak hun har slitt med veldig lenge. Om hun ikke hadde klart å spille golf, hadde hun kanskje blitt hjemme. 2dg med best-ball i pro-am format var nok ikke det verste for skaden. Og det var sikkert rikelig tid til restitusjon og behandling. Kanskje hun fikk fysikalsk behandling/massasje hver dag? Kanskje hun knyttet kontakter der borte? Som allerede har sørget for at hun får flere sponsor-invitasjoner neste år.

Restitusjon var kanskje årsaken til at hun valgte å spille golf noen timer på Bogstad i september, fremfor 4-5dg med golf i Helsingborg.

Vanskelig å kritisere idrettsutøvere for valgene de tar, når man ikke er på innsiden.

Rachel Raastad er i gang med sin 1.runde av LET-kvalet. Hun har gjort birdie-bogey-par på sine 3 første hull. http://www.letscoring.com/leaderboard/68896

Rachel gikk på +2 i dag er med det akkurat innenfor projected cut.

Raastads betraktninger før kvalet. http://www.kjekstad-gk.no/blogg/pro/lad ... r-q-school

Da ble det +3 for Rachel i dag, og dermed +5 totalt. Det er 1 slag dårligere enn cutgrensen, men alle er ikke ferdige så det kan endre seg.

Det påstås på den sedvanlig selvgode Golfsiden at norsk damegolf aldri har stått sterkere. Med det menes 1 på LPGA, 2 1/2 på LET og 1 på Symetra. Det er mulig at dette stemmer rent statistisk. Men hvordan ser det ut bak disse? Det kan til en viss grad leses ut av deltagerlisten på ukens LET-kval, finalerunden. Mest naturlig å sammenligne oss med våre nordiske naboer.
Der deltar det 17 svensker, 7 finner, 2 dansker, 2 islendinger og 1 norsk.

Hva skal vi si til det? Er ikke NGF litt flaue over dette misforholdet, eller bryr de seg ikke?
Vi vet jo ikke om noen av disse klarer kvalet, men antallet sier da noe om "rekrutteringen", og ikke minst hvem som tør å satse. Men så har vi jo så mange på college.....

College:
Jeg tror de aller fleste Norske på College i USA ser det som en mulighet til å få en billig utdannelse der de får litt igjen for den "investeringen av tid" de har gjort med golfen sin. De fleste har det sikkert helt topp, de får reist litt rundt med skolelaget sitt, og nyter av den status og respekt som utøverne på collegelagene får av de andre elevene på sitt college. En helt annen kultur enn her hjemme. Nå er nok statusen på basket og fotball-lagene endel større enn golflagene, men likevel langt mer enn her hjemme uansett.
Jeg tror de aller færreste norske på college har planer om en proffkarriere når de er ferdige. College er jo et billig sted å finne ut om man holder mål eller ikke, da skolen dekker alle reiser, trenings- og turneringsutgifter. Mestrer man ikke nivået på college, skal det svært mye til å klare seg etterpå.
Som et minimum må man spille på et lag i øverste divisjon (NCAA division 1).
Spiller man i NAIA eller NJCAA systemene, eller i 2 eller 3 divisjon i NCAA, så konkurrerer man på et så mye lavere nivå enn i NCAA div 1, at man fort får et urealistisk bilde på hvor man ligger an i forhold til en eventuell proffkarriere. Det finnes sikkert unntak og en og annen hestehov vil alltid blomstre igjennom asfalten. Men skal man bli best, så må man lære, trene og spille blant de beste.

Blant herrene så er det p.t. 1894 spillere i NCAA div 1 som har spilt turneringer i høst (+ dem som ikke klarer å kjempe seg til en plass på collegelaget)
Blant damene så er det p.t. 1573 spillere i NCAA div 1 som har spilt turneringer i høst.

Med så mange spillere i øverste divisjon, så sier det seg selv at dem som spiller i lavere divisjoner generelt sett er svært langt unna verdenstoppen.

Jeg vil også påstå at om man ikke er blant topp 250 på college rankingen (som sisteårs student/senior) - så bør man ikke ha de sykeste forventninger til sin kommende proffkarriere. Blant jentene bør man nok være topp 150, da det er færre Tourer å velge mellom og lavere premiepenger.

Dette er selvsagt bare synsing og subjektive meninger fra min side. Men om det stemmer kan man telle opp hvor mange norske det er blant topp 250 i NCAA div 1, og så kan man diskutere hvordan vi ligger an med rekrutteringen deretter.
Men da må det selvsagt legges til at man ikke kan forvente av norske collegespillere at de skal ligge topp 250 hele tiden.
De må gjerne være nr 1299 etter første året, det som betyr noe er progresjon og hvordan man ligger an i løpet av sitt siste år. Hovedsakelig fordi det forteller noe om utviklingstrend og hvordan man ligger an for en eventuell proffkarriere det påfølgende året. For Freud og andre som er så glad i å lete opp slik informasjon, så har jeg lagt til aktuelle linker under:

http://golfstat.com/2014-2015/men/mncplhth.htm
http://golfstat.com/2014-2015/women/wncplhth.htm

PS. Det er selvfølgelig flott om norske gjør det bra i NJCAA og NAIA - men om de gjør det, så burde de vurdere å bytte til et college i NCAA og fått tilgang på bedre ressurser, bedre trenere og bedre motstand. Gode spillere er alltid attraktive og da blir det å bytte college ganske lett.

PPS. som spillere som Mikkelsen har vist oss, så er heller ikke en toppranking på NCAA div 1, noen garanti for suksess som proff etter college - men det er et meget godt utgangspunkt.

Eaglespree har et langt og godt innlegg om collegegolf, og jeg deler i hovedsak hans synspunkter.

De fleste collegespillerne fra Norge ser nok et USA opphold som en mulighet for en bra utdannelse og få gode erfaringer på andre områder inkl. språk samt i tillegg kunne bli bedre i golf og trene og konkurrere under gode forhold. Mange vil nok i utgangspunktet ha en drøm om å bli så gode at de kan leve av det, men de innser nok realitetene allerede før de reiser til USA.

Skillet mellom 1. og lavere divisjoner går på antall idretter ved universitet, og ikke nødvendigvis på kvaliteten på golfspillerne. Hos noen 1. divisjons universiteter er kvaliteten høy på en del idretter, f.eks. basket eller football, mens nivået på golfen ikke helt er der oppe. Tilsvarende kan 2. divisjons universiteter ha meget godt nivå på golflagene sine. Den beste coachen jeg har truffet på i USA var den gangen på et forholdvis lite privat universitet med et bra golflag i 2. divisjon, vedkommende ble naturlig nok hentet til et større og mer kjent universitet et par år etterpå.

Mitt hovedpoeng var altså antallet spillere på LET-kvalet fra Norden. Det med college var noe jeg slang på.... Og de andre nordiske landene har vel jenter på college, de også?
Skulle gjerne ha visst hva dere mener om de tallene jeg presenterte.
Selv synes jeg det er uhyggelig at Norge bare har med èn spiller. Har vi virkelig ikke en eneste spiller med ambisjoner og et visst nivå som oppholder seg i Norge p.t.?

Rachel spilte jevnt og bra golf i dag og var -1 etter 17 hull, men en kjedelig trippel på hull 18 førte henne igjen under cutgrensen.

Synd, men hun fikk i hvert fall vist mye bra golf frem til da, så grunnlaget for en god runde i morgen bør være på plass.

Når det gjelder antall damespillere som satser i Norge tror jeg at jeg har kommentert det en del ganger tidligere. Det er veldig synd at det nesten ikke er noen som vil og kan satse utover Tutta, Marianne, Tonje, Marita, Caroline og nå Rachel. Veslemøy Heramb kunne muligens spilt i Marokko, men dels satser hun vel primært på Nordea/LETAS, dels har hun nok ikke nivået helt inne. I tillegg spiller Karinn Dickinson noen minitourer i USA, men selv om moren og søsteren bor i Norge har hun kun spilt i USA de siste årene hvor hun bor. Jeg vet noen tidligere gode spillere snakket om å prøve seg igjen for et år siden eller så, men det ble med snakket. De er opptatt med krevende studier eller har fått seg fulltids jobber, og da frister det nok ikke mye å søke lykken på en ny golfkarriere med et høyst usikkert økonomisk utbytte (i praksis betyr det en anstrengt økonomi). De vi i så fall må satse på er noen av de som nå er college-spillere, men etter Tonje er jeg usikker på status der.

Så dessverre, det ser ut til at antall norske damer som prøver seg på en eller flere av tourene vil forbli på et lavt nivå de neste årene, med mindre det plutselig skjer noe med nåværende yngre spillere.

Takk til Pepper for godt og nøkternt svar!

synd med den trippelen på siste for Raastad i dag. I morgen blir det kamp om å klare cut

Så er eventyret over for Rachel denne gangen. To runder på 74 og to på 75 ble 4 slag for mye til å klare cut.

Vi får håpe hun fortsetter satsingen i 2015, norsk damegolf trenger så mange som mulig i internasjonale turneringer.

Synd det, men hun er ganske langt bak og bør sånn sett konsentrere seg om LET Access og Nordea tour neste år.

18 av våre nordiske naboer klarte cuten. RR ble bare nr. 83 av 118 spillere. Lover ikke godt for neste år.
Jeg synes fortsatt det er "uhyggelig" at vi ikke har flere damespillere på et slags internasjonalt nivå på hjemmebane nå. Hvor er det blitt av alle våre "lovende juniorer"? Er de på college alle sammen?

Så er det klart.
5 svensker, 3 finner og 2 dansker (begge amatører!) klarte LET-kortet. Fabelaktig av våre nordiske naboer.
Norge ligger et hav bak....

Fra før hadde disse landene så mange blant de 80 som fornyet LET-kortet: Sverige 3, Finland 3 og Danmark 2.
Tilsammen blir dette 8 svensker, 6 finner og 4 dansker på LET neste år, med sikker plass. Norge har 2.

Ingen stor overraskelse at Madsen vant kvalet. Hun er kanskje et av de største talentene i Europa for tiden. Er nr.3 på WAGR og har levert bra resultater på college. Hun hoppet nylig av college, etter 1 år, for å satse fullt og helt på golfen. Hun sa da at hun ikke fikk nok tid til å trene. Kan være greit å bite seg merke det i når det gjelder diskusjonen om college og satsing.

At Emily Pedersen også skulle klare det, er også tegn på at dansk golf virkelig er i vinden.

Takk til Kevin for kloke kommentarer.
Noe som er enda "mer i vinden" for tiden er jo finsk golf, både på dame - og herresiden. Hva skyldes det? Eller sagt på en annen måte - om et land som klimatisk ligner på Norge - hva gjør de som vi ikke gjør? Kan NGF lære noe av finnene?

Har ikke fulgt så mye med på finsk damegolf, men har fått med meg at de har hatt mange gode juniorer/amatører de siste årene. De har medaljer i lag-EM også. Noen av disse har blitt proffe nå. Og noen av de som klarte kortet denne gang, har klart det tidligere også.

Finnene har sin egen tour, samt at de spiller Nordea tour og etterhvert LET Access. Noe kan kanskje ligger der. Linda Henriksson f.eks, bor i Halmstad, Sverige. Og har gode kontakt med de svenske spillerne, og har tilgang på førsteklasses golfbaner, treningsanlegg og lengre sesong.

Takk til Kevin for oppdatering.
Jeg inkluderte finsk herregolf også. De har ikke bare Ilonen.
Så hva er det de gjør, som vi ikke gjør?