Golfsnakk.no

Golfsnakk er bortimot død.
Både denne helgen og den forrige har det vært turneringer på alle tourene, av høy kvalitet, både for menn og kvinner. Innlegg og diskusjoner på Golfsnakk har vært minimalt. Jeg har prøvd, men blir tydeligvis tiet i hjel, uvisst hvorfor. Det samme med Snowman.
Noe av det samme manglende engasjement sees på Golfsiden.
Forklaring?

Tull. Folk spiller golf.

La oss håpe furu har rett.

Interessen for konkurransegolf er minimal, og interessen for å diskutere golf-tourene nærmest ikke-eksisterende. Så det er ingen som blir tiet i hjel, det er bare det at det er nesten ingen som bryr seg.

Se på en vanlig norsk nettavis! De viktigste idrettene er fotball, fotball, fotball, fotball, fotball, og enda mer fotball, og så kommer ski, hockey, sykling, håndball, osv, faktisk til og med en sport som tennis foran golf. Ingen skriver om det, fordi ingen bryr seg.

Det er derfor det er nesten null trafikk her på Golfsnakk, med så få nick som bryr seg om tourene. For nesten alle har golf bare som en sosial rekreasjonsidrett, ikke som en idrett der man er det som i andre idretter kalles supportere.

Veldig mange bryr seg veldig mye om golf. Men på et personlig nivå. Kanskje klubbnivå. Nasjonalt nivå? Svært få. Internasjonalt? Definitivt mer populært enn nasjonalt, men allikevel lite.

Et slikt forum blir rådgivning. Tips. Inspirasjon.

Synes dette er krisemaksimering. Følger med på pga touren stort sett hver uke jeg. Typisk går jeg glipp av en fredags- og lørdagsrunde her og der men de tar jeg opp og ser når jeg har tid. Tror mange andre her også er svært opptatt av konkurransegolf, selv om de ikke på må diskutere hver bidige turnering som spilles.

Det er et faktum at interessen for å kommentere og diskutere fortløpende om konkurransespill er mindre i golf enn to andre idretter jeg følger med på; hockey og fotball. Hvorfor det? Jo, fordi i hockey og fotball er man supportere, som holder med enkeltlag og har enkeltspillere som sine favoritter, og da bobler engasjementet mye mer. Det er jo da man er opptatt av at sine favoritter vinner, og det til de grader at det legger en demper på hele dagen - og mer til - dersom feil lag stikker av med seieren.

Golf, det er det mange som ser på mer for å la seg imponere av godt spill, og det vekker ikke så store følelser ut fra om det er den ene eller den andre som vinner. Og da blir jo ikke akkurat engasjementet boblende.

Tråden tar utgangspunkt i en eventuell mangel på diskusjon og innlevelse i Tour-spill og spillere.

Vet jeg har brukt denne før, men ser at det igjen er en fin måte å illustrere det flere har vært inne på, nemlig avstanden og hvilket nivå disse som spiller golf nær hver eneste dag hele året. Les dette sakte og sett deg selv inn i "nivåene". Regner med at de fleste faller av etter etpar steg.

Følgende svarte den svenske golferen Robert Karlsson etter han hadde vunnet sin femte tittel på Europatouren for en del år siden:
— Å gå fra handicap 36 til handicap 5 er akkurat like vanskelig, eller lett, som å gå fra handicap 5 til scratch, begynte han.
Og fortsatte:
— Som igjen er like vanskelig som å gå fra scratch til å bli en god amatør av nasjonal og internasjonal klasse.
— Som igjen er like vanskelig som å gå fra god amatør til å etablere seg som profesjonell.
— Som igjen er like vanskelig som å gå fra profesjonell på Nordic League til å etablere seg på challengetouren.
— Som igjen er like vanskelig som gå fra godt challengenivå til å klare kortet til europatouren.
Robert Karlsson tok en liten pause.
— Og da, sa han.
— Da er du akkurat halvveis!

Alle som etablerer seg på høyeste nivå i en stor idrett, har jobbet hardt for å ta stadig nye nivåer. Det er ikke noe spesielt for golf.

Selv har jeg fulgt Mats Zuccarello Aasen fra han herjet i Askerhallen på yngre junior, deretter også på eldre junior, gå gradene på A-laget til han etter hvert herjet i norsk eliteserie, suksess i Sverige, til slutt MVP der, så spranget til NHL/AHL, innom KHL, første virkelige suksessår i Rangers denne sesongen, skal nå spille Stanley Cup-finale, og kommer til å få en kraftig forbedret kontrakt nå i sommer. Det er hockeyvarianten av lista til Robert Karlsson!

Men så det ekle! Ingen kan vite sikkert at de vil klare å ta neste nivå, for på hvert eneste nivå er det noen som stagnerer og ikke når opp til det neste. Og mange av disse jobber også veldig hardt. Det er en mystisk miks av hard jobbing, talent, mental styrke og flaks (bl.a. ikke få for mange skader) som gjør at noen tar steg etter steg til de er der.

Likevel, det er ikke derfor vi lar oss engasjere av noen idretter og ikke like mye av andre! For det holder ikke med bare beundring fordi noen er flinke. De viktigste publikumsidrettene, det er der man lykkes med å skape identifikasjon, hvor supporterne lever med de utøverne og lagene de gjør til sine. Og sånn er det lite av i golf.

Litt vanskelig å skape det voldsomme engasjementet når turneringene går over fire dager. Først på se ni siste på søndag at en kjenner spenningen kan være til å ta og føle på. I de fleste andre idretter har en større følelse av at alt kan skje/avgjøres/snus i løpet av minutter.
En golfturnering kan tapes i løpet av hvilket som helst av de 72 hullene. Men kan vel som regel bare vinnes på de siste ni? Er det avgjort før backnine på søndag er jo det også en nedtur for spenningen.
En tennisturnering går jo også over mange dager, flere enn golf, sykling varer i tre uker. Men her har du hele tiden delvinnere. Lettere å få debatten til å gå rundt slike sporter?

Sier ikke at tv golf er kjedelig, men ser på tv golf på en helt annen måte enn jeg ser på annen tv idrett.

Sent fra min C6903 via Tapatalk

Kloke ord av LangJakke. Passer svært godt på ET i Malmø akkurat nå.
Men selv finner jeg glede i å se på golf på TV, nesten uansett. Finnes ikke bedre TV-idrett enn golf!

Snowman, det er fundamental forskjell på lagidretter og individuelle idretter. Prestasjoner, fremgang, tilbakegang kan ikke sammenlignes.

Golf opptar meg.
På et personlig nivå, hvor jeg prøver å få til runder både i helger og i uken.
Der jeg skiller meg ut er vel på "turneringer".
Joda, jeg har Viasat Golf og følger mange turneringer der.
Stort sett hver sene helgekveld jeg er hjemme og ikke opptatt med barn, gjester, kone eller andre forstyrrende element.

Hva som virkelig irriterer meg, og i tider dreper motivasjonen til å spille er alle dusteturneringene på klubb og regionsnivå.
Hva 40 eller 60 åringer med mid-handicap ender opp med av stableford poeng er for meg totalt uinteressant
Både å se det eller delta.
(jeg passer beskirvelsen over veldig godt selv, 46 år og med 9,6 i hcp)

Ser ut som om hver gang jeg vil ta en runde, så er banen blokkert i Golfbox.
Av de blåhåredes idiotiske forsøk på tv-golf.

Det bidrar till utrolig treg golf, lite tilgjengelige baner og tekkes de 30-70 aktive "sportsfolka" i klubben, få andre.
Rory og Tiger spiller turneringer, vi andre har ikke noe i sånt å gjøre.
En Tirsdagsturnering og et klubbmesterskap er finfint det.
Pælm resten ut.
Vi er hcp-golfere, ikke tv-stjerner.

Sånn, blir det ikke noen motargumenter av dette innlegget, ja så er folk ute og spiller golf;)

Ja, det må jeg si er overskrift som kaller fram fra glemselen. Her har vi medlem "Birnando" som ble medlem for omtrent nøyaktig 5 år siden i dag og som altså leverer sitt første innlegg noen gang !!
Noe sier meg at golf engasjerer også på et høyt nivå. Golfsnakk er altså ikke død.

JanB wrote:Tråden tar utgangspunkt i en eventuell mangel på diskusjon og innlevelse i Tour-spill og spillere.

Vet jeg har brukt denne før, men ser at det igjen er en fin måte å illustrere det flere har vært inne på, nemlig avstanden og hvilket nivå disse som spiller golf nær hver eneste dag hele året. Les dette sakte og sett deg selv inn i "nivåene". Regner med at de fleste faller av etter etpar steg.

Følgende svarte den svenske golferen Robert Karlsson etter han hadde vunnet sin femte tittel på Europatouren for en del år siden:
— Å gå fra handicap 36 til handicap 5 er akkurat like vanskelig, eller lett, som å gå fra handicap 5 til scratch, begynte han.
Og fortsatte:
— Som igjen er like vanskelig som å gå fra scratch til å bli en god amatør av nasjonal og internasjonal klasse.
— Som igjen er like vanskelig som å gå fra god amatør til å etablere seg som profesjonell.
— Som igjen er like vanskelig som å gå fra profesjonell på Nordic League til å etablere seg på challengetouren.
— Som igjen er like vanskelig som gå fra godt challengenivå til å klare kortet til europatouren.
Robert Karlsson tok en liten pause.
— Og da, sa han.
— Da er du akkurat halvveis!

Ja, jeg har sett den der før. Skal vi prøve å ta den på alvor:
At det er like vanskelig - eller lett, må vel bety at det også tar omtrent like lang tid. La oss si at en spiller med talent for golf bruker tre sesonger på å spille seg fra 36 til 5 i handicap. Det er selvsagt eksepsjonelt raskt - men det er jo bare de eksepsjonelt talentfulle som er interessante i denne sammenhengen. Da bruker han altså også tre år på å gå fra 5 til scratch, tre år fra scratch til "god amatør", tre år derfra til å etablere seg som proff - og så videre, for hvert nivå i lista. Da skulle det ta 36 år. Noe som ikke stemmer her?

Ellers - jeg, og selvfølgelig de aller, aller fleste av verdens golfspillere, faller av midtveis i første setning. Og det er som det skal være.

Mr. Slice wrote:
Ja, jeg har sett den der før. Skal vi prøve å ta den på alvor:
At det er like vanskelig - eller lett, må vel bety at det også tar omtrent like lang tid. La oss si at en spiller med talent for golf bruker tre sesonger på å spille seg fra 36 til 5 i handicap. Det er selvsagt eksepsjonelt raskt - men det er jo bare de eksepsjonelt talentfulle som er interessante i denne sammenhengen. Da bruker han altså også tre år på å gå fra 5 til scratch, tre år fra scratch til "god amatør", tre år derfra til å etablere seg som proff - og så videre, for hvert nivå i lista. Da skulle det ta 36 år. Noe som ikke stemmer her?

Ellers - jeg, og selvfølgelig de aller, aller fleste av verdens golfspillere, faller av midtveis i første setning. Og det er som det skal være.

Mulig det tar like lang TID, men at man går fra hobby til jobb og bruker flere timer daglig og da går kalendertiden ned... Uansett er det ikke fasit. Noen er eksepsjonelt talentfulle, mens andre trenger mer erfaring og trening før de slår gjennom.

Til dette med hvor fort de beste går gradene, der gjorde jeg en sjekk for et par år siden. Da viste det seg at et klart flertall av de europeerne som da lå på OWGR topp-50, de hadde vunnet på ET før de fylte 25 år.

Jeg gidder ikke ta samme sjekk igjen nå, men hvis noen gidder, så tror jeg fortsatt at det er sånn.

JanB wrote:Følgende svarte den svenske golferen Robert Karlsson etter han hadde vunnet sin femte tittel på Europatouren for en del år siden:
— Å gå fra handicap 36 til handicap 5 er akkurat like vanskelig, eller lett, som å gå fra handicap 5 til scratch, begynte han.
Og fortsatte:
— Som igjen er like vanskelig som å gå fra scratch til å bli en god amatør av nasjonal og internasjonal klasse.
— Som igjen er like vanskelig som å gå fra god amatør til å etablere seg som profesjonell.
— Som igjen er like vanskelig som å gå fra profesjonell på Nordic League til å etablere seg på challengetouren.
— Som igjen er like vanskelig som gå fra godt challengenivå til å klare kortet til europatouren.
Robert Karlsson tok en liten pause.
— Og da, sa han.
— Da er du akkurat halvveis!

Først og fremst er vel det der en utrolig breial uttalelse, en tigging om å bli verdsatt og beundret. Han forteller hvilken fantastisk prestasjon han har utført ved å komme dit han har kommet, og setter et perspektiv for de som ikke verdsetter det stort nok.

Det er en del andre idrettsfolk som holder på med det samme, dvs. snakker opp hvor utrolig vanskelig det er å nå opp i akkurat deres idrett, og de selv har jo klart det, så alle må forstå hvor fantastiske de har vært. Men det er ingen grunn til å ta det som fasit.

Heller ikke de som understreker at det er minst 90% hardt arbeid, dvs under 10% talent, for det er bare sprøyt. Hvis de tror på den der, da kan de aldri ha strevd med å bli gode på noe de ikke har talent for. Gi f.eks. en umusikalsk golfstjerne et musikkinstrument og fortell at det ikke har med talent å gjøre, så han kommer til å bli kjempegod bare han øver. Da skal han nok få merke hvor stor sperre manglende talent faktisk er.

Min påstand: Hvis vi skal bli en god golfnasjon, da er det helt nødvendig å få flere gode idrettstalenter til å velge golf som junioridrett. For store talenter utvikler seg mye raskere, og de har mye bedre forutsetninger for å nå langt. Men de må også jobbe hardt, ja selvsagt, for det er kombinasjonen av talent og hardt arbeid det kan bli stjerner av.

Talent tar deg akkurat så langt...

Talent kan vel reknes ut i fra hvor fort en person tilegner seg ny kunnskap / ferdig rundt en ting eller sport osv.

Tar du utganspunkt i 2 personer som nettop har startet å spille golf, hvor begge har like stor interesse og spiller like mye golf. Så vil du kunne sei at den personer som kjører på og ender på 10 i hcp etter en sesong har talent for golf, mens den andre spilleren som ikke oppnår samme resultat, ikke har talent for golf. Det betyr ikke at de ikke er like dedikerte og hekta på selve golfspillet.

Så ja, jeg er enig i at du må ha det vi kaller "talent" for å nå langt i noe. Samme om det er musikk, golf eller fotball. Men det betyr ikke at de som ikke har dette talentet kan få det til. De må bare jobbe enda hardere for å komme til samme nivå.

Snowman wrote:Heller ikke de som understreker at det er minst 90% hardt arbeid, dvs under 10% talent, for det er bare sprøyt. Hvis de tror på den der, da kan de aldri ha strevd med å bli gode på noe de ikke har talent for. Gi f.eks. en umusikalsk golfstjerne et musikkinstrument og fortell at det ikke har med talent å gjøre, så han kommer til å bli kjempegod bare han øver. Da skal han nok få merke hvor stor sperre manglende talent faktisk er.

Veldig enig med deg her. Nå har jeg ingen erfaring fra golf på profesjonelt nivå (og kommer heller aldri til å få det), men jeg har relativt god erfaring som musikkutøver (gitar og kontrabass/elbass). Man kan gjerne si som Sharky over her at jeg, med mitt begrensede talent, likevel kunne oppnå å komme helt i verdenstoppen, men det er en "sannhet" med store modifikasjoner. Kanskje hvis jeg fikk øve hver dag i 5-600 år

I praksis tror jeg ikke det er overhodet mulig å bli god i noe som helst hvis du ikke har talent for det. På den annen side så betyr selvfølgelig ikke talentet alt. Jobbinnsatsen blir viktigere desto høyere nivå du kommer på, og til syvende og sist er det nok som regel de som orker å trene mest som også blir best.

Men uten talent vil du ikke engang være i nærheten.