Golfsnakk.no

Jeg sjekket hvilke av de beste herrespillerne som har seierstørke for tiden. Konkret så jeg på OWGR-weben hvem som ikke hadde vunnet de siste to årene, dvs. som ikke hadde noen seier blant sine tellende turneringer.

Det var disse 8 spillerne på topp-50:

7) Jim Furyk
11) Rickie Fowler
27) Kevin Na
29) Ryan Palmer
31) Ian Poulter
34) Keegan Bradley
40) Bernd Wiesberger
44) Shane Lowry

Det er i sånne perioder med seierstørke spillerne etter hvert tenker "got to get this monkey off my back". Og da er det stort press når seierssjansen er der. Ingen av de 8 vinner denne helgen i hvert fall:)

På damesiden er det ikke like raskt å slå opp, for der er det ikke tilsvarende link på navnene i Rolex-rankingen som det er på guttas OWGR-ranking. Men der har i hvert fall alle på godt og vel topp-10 vunnet i løpet av de siste to årene. Tutta vant jo f.eks. flere turneringer høsten 2013, så hun har cirka 7 måneder å gjøre det på før hun evt. havner der disse 8 gutta er nå. Men hun også begynner nok å føle at apekatten har satt seg litt.

For øvrig, når det gjelder de to beste gutta på "monkey-on-the-back"-lista, Furyk og Fowler, så leverer de jevnt bra, selv om de ikke vinner. De delte f.eks. 12.plassen i WGC-turneringen for en uke siden.

De to siste har jeg aldri hørt om engang!

Du kommer med ganske mye interessant, Snømann, studerer og analyserer, artig å lese!

Blir overrasket om ikke Wiesberger vinner i år. Han er undervurdert, er en av de beste europeerne. Er nr.6 på R2D, først og fremst pga sine veldig bra resultater i de store ørken-turneringene, samt at han ble nr.2 i Malaysia.

Takk for godord, Halvorsen:) ... Når det gjelder de to du ikke hadde hørt om, så kommenterte nettopp Kevin på Wiesberger. Joda, enig i at han sannsynligvis vinner noe i år! Kan jo ellers legge til at det er gøy med en sånn sterk spiller fra en liten golfnasjon, burde være inspirerende også for de norske.

Den andre av dem, Shane Lowry, han er en fin helt for oss med litt høy BMI:) Han er en av dem som beviser at også feite folk kan spille god golf. Stor bamse med tunge fotavtrykk!

For ikke å snakke om Brendon de Jonge! Og Carl Petterson m.fl. Slike fyrer beviser at golf kan spilles på toppnivå med 10-20 kg. overvekt. Er dette en ulempe for golf i andre folks øyne, eller hvordan virker det utad?

Jeg går ut fra at Snowman bare har tatt med PGA og ET i sin analyse, ikke lavere rangerte turneringer?

Freud wrote:Jeg går ut fra at Snowman bare har tatt med PGA og ET i sin analyse, ikke lavere rangerte turneringer?

Det er ikke noen analyse, det var bare en sjekk av hvilke på OWGR topp-50 som ikke hadde noen 1.plass blant sine tellende resultater fra de siste to årene. Så hvis de hadde en seier fra andre turer som f.eks CT, Asia eller Sunshine, da ville det vært seier god nok for den type sjekk. Men 8 spillere hadde altså ingen seier fra noen rankingtellende tour siste to år.

Det med lavere tour'er, jeg må si jeg er svak for seire også der! Jeg syns det er en stor svakhet ved karrieren til Henrik Bjørnstad at han bare hadde en eneste proffseier, og det var en seier i Vestfold Open som telte i Nordic League. Han hadde altså ikke en eneste seier på en tour som ga OWGR-poeng. Dessuten er det jo mange norske som har flere NL-seire enn ham.

Personlig holder jeg derfor seieren til Espen Kofstad da han vant CT-finalen som den største prestasjonen i norsk herregolf. Seier er seier, da var man best! Og det syns jeg er noe konkret bra å bokføre! Heller en karriere med en del førsteplasser fra her og der - CT, Asia, SA, Australia, eller hvor pokker - enn bare hederlige plasseringer uten noen gang å vinne noe!

Det har vært en god del spillere som har spilt mer eller mindre fast på PGA touren, og som har spilt flere hundre turneringer og aldri vunnet. Man kan være veldig god, uten å ha vunnet noe som helst.

Joda, men de fleste av den type gode spillere vil nok føle at de mangler noe på CVn sin. Det er liksom et hull i CVn hvis du legger opp etter en lang profesjonell karriere uten en eneste "proffesional win".

I Norge lærer vi allerede som barn at "det viktigste er ikke å vinne, men å delta". Sånn føles det nok ganske sikkert for de fleste også når de kommer ut på en tour, at det viktigste i starten bare er å være der. Men så, hvis man har vært der lenge og kanskje også hatt en del gode plasseringer, da tror jeg det er helt naturlig menneskelig at suget etter en seier, og savnet hvis man ikke får den, bare øker etter hvert.

Mange heiet nok på Sean O'Hair i går. Har ikke vunnet siden 2011, og var uten ranking i år. Invitasjon til Innisbrook og ender med å tape omspillet. Men den fete sjekken bringer han så langt opp på pengelisten at han nok kommer til å sikre seg kortet for neste år. Var nr.401 på verdensrankingen frem til i dag. Nå er han nr.188

Enig Snømann. Det handler jo om seire når man er ferdig som utøver. Det blir litt som å vinne verdenscupen i langrenn eller liknende i andre idretter... De beste langrennsutøverne prioriterte VM i år (vil jeg mene), det handler om å bli verdensmester. Man bryr seg ikke om 2.-3. plasser fra november / desember.

Miguel Indurain vant TdF 5 ganger, uten å ha vunnet en eneste felles-etappe! (korriger meg gjerne dersom jeg husker feil). Men han vant omtrent alle tempoetappene, og han fulgte nesten alltid vinneren til mål i fjellet.

Ellers enig med Snowman. De som "aldri" vinner er nok bitre. Selv om de er blitt mangemillionærer alle sammen.

Artig tema dette om en seier eller jevnt gode plasseringer.

Ricky har jo ikke vunnet mye, mener han kun står med èn seier. Imidlertid gjorde han det meget skarpt og jevnt i Majorene i fjor. Tror både han og andre ser på sesongen som en suksess. På den andre siden viste Kaymer skuffelse over sin fjorårssesong, hvor skuffelsen lå i at han var alt for ujevn. Som han sa var han eksepsjonell i to turneringer og ellers under middels. Spørsmålet blir jo om Kaymer hadde vært mer fornøyd dersom han hadde kun topp 10 plasseringer, men ingen seiere, contra sesongen med en major og i tillegg Players?

Jeg tror en seier eller to sitter mye lenger inne enn det å spille stabilt. Ja, Rickie er ein veldig god golfer og spilte stabilt bra samtlige majors i fjor, men om et par år glemmer folk av hvem som fikk 2, 3, 4 plass osv. men de vil huske hvem som vant.

Ustabil eller ikke, jeg hadde mye heller ønsket 1-2 seier i året enn å spille stabilt top 10 hele karrieren uten å vinne en eneste gang

jos026 wrote:Artig tema dette om en seier eller jevnt gode plasseringer.

Ricky har jo ikke vunnet mye, mener han kun står med èn seier. Imidlertid gjorde han det meget skarpt og jevnt i Majorene i fjor. Tror både han og andre ser på sesongen som en suksess. På den andre siden viste Kaymer skuffelse over sin fjorårssesong, hvor skuffelsen lå i at han var alt for ujevn. Som han sa var han eksepsjonell i to turneringer og ellers under middels. Spørsmålet blir jo om Kaymer hadde vært mer fornøyd dersom han hadde kun topp 10 plasseringer, men ingen seiere, contra sesongen med en major og i tillegg Players?

Det der med Rickie og Kaymer sine fjorårssesonger, ja, det er faktisk veldig illustrerende!

Rickie som spilte jevnt bra i majors, faktisk jevnere enn noen andre, han hadde sikkert ofte en godfølelse om at spillet satt. Dermed følte han seg sikkert god og i form gjennom sesongen, så det kan godt hende at han var den av de to som hadde det best med seg selv og spillet sitt underveis.

Men så er det noe annet når det hele kommer på avstand. Når karrierene skal oppsummeres i ettertid, om en del år, da er det høydepunktene som telles opp, og da er det seirene til Kaymer som vil være mye mer verd enn jevnheten til Rickie.

På tide å stryke Furyk av lista, vant nettopp på Harbour Town, i omspill.

Birdie-birdie på to omspillshull, det lar seg høre, fra en mann som ble proff allerede året før forrige ukes Masters-vinner ble født!

Man kan trygt stryke Fowler av den lista nå, har vunnet Players og Scottish Open i år. Som jeg sa tidligere, det var bare et spørsmål om tid før Wiesberger vant igjen. Det gjorde han i Frankrike i begynnelsen av juli.

Resten tror jeg ikke vinner noe i år, men det kan jo hende.

Siden det nå har gått mer enn to år siden The Open 2013, og siden han ikke har vunnet noe etterpå, så er høyest rankede spiller uten seier siste to år faktisk nr. 22 i verden, Phil Mickelson. Han har jo mange ganger før bevist at han har vinnerskalle, men det er seierstørke nå. Hans beste plasseringer siste to år er tre stk 2.plasser.