Golfsnakk.no

Dette spørsmålet burde kanskje heller vært stilt på et psykologi-forum enn her, men jeg prøver allikevel...

Situasjonen er at jeg, og/eller min samboer og jeg, spiller mye golf. På banen vår på dagtid er det sjelden nødvendig å sette seg opp i Golfbox, noe de færreste da heller gjør. En av (de eldre) medlemmene har lagt sin elsk på oss, og venter (i proshopen eller på rangen) på å gå ut til han ser oss komme. Setter vi oss opp i Golfbox er han førstemann til å sette seg opp i samme ball. Vi har til og med opplevd at han joiner oss midt under en runde. Plutselig poppet han frem fra bak en busk...
Dette kunne vært greit, og han er i utgangspunktet en gjennomsnill og hyggelig kar, men han kan virkelig ikke spille golf. Jeg tror aldri han har vært under 60 slag på 9 hull. Det som er ille er at han banner og sverter for hvert eneste dårlige slag, og som dere skjønner; de er det mange av. På hvert eneste hull. På hver eneste runde... (Enda verre er all cred'en han gir til mine slag. Selv om jeg slicer så jeg nesten får ballen tilbake i pannebrasken roper han "Oi, det var bra!", bare fordi ballen gikk lenger enn hans egen (lille duff). FØR hver gang samboeren min slår sier han at "Dette trenger vi ikke se på engang, hun treffer jo alltid så utrolig bra!". Det er heller ikke akkurat lett å forholde seg til i lengden...)

Som dere skjønner er dette ganske destruktivt for eget spill i lengden...

Så til selve problemstillingen: Jeg kunne naturligvis sagt direkte til ham at vi trenger en pause fra ham. Men det kjennes direkte ufint ut å gjøre, og jeg vil ikke fyren noe vondt. Jeg tror heller ikke han hadde tålt et slikt budskap særlig bra. Dessuten gjør det meg ingenting å spille med ham en gang i blant. Som nevnt innledningsvis er han egentlig en trivelig kar.

Er det noen som har forslag til hvordan man skal håndtere dette, slik at jeg, uten dårlig samvittighet (jeg får lett dårlig samvittighet), oftere spiller uten ham enn med ham? Samtidig som han ikke har skjønt at jeg "ville ha litt fri"?

Denne mannen må jo være mindre begavet. Det er bare èn ting å gjøre; vær ærlig og si til ham at han er en plage å spille med, og at du/dere gjerne vil ha fri til å spille uten ham. Spiller det egentlig noen rolle om han blir sur eller eller lei seg? Er du redd han skal begå selvmord? Du har jo ikke noe ansvar for hans oppførsel og psyke. Annerledes om han var en venn eller familiemedlem. Overfor fremmede har man ikke noe ansvar for tåpelig oppførsel, annet enn å si det direkte til ham.
Hvorfor skal dere lide for å tilfredsstille en syk person?

Ærlighet varer lengst!

Skjønner veldig godt problemstillingen din, og jeg tror nok ikke du er alene om å føle det slik! Har selv enkelte klubbmedlemmer jeg har "mindre" lyst til å spille med!
Man har jo mulighet til å blokkere en flight? Men hvis det uansett kun er deg og fruen så... skjønner han kanskje tegninga?

Derfor syns jeg du bør være ærlig å si rett ut hvor landet ligger, forhåpentligvis tar han det ok, blir han sur, ja da vil han kanskje ikke spille med deg/dere noe mer uansett!

Jeg synes ikke du trenger å nevne han, eller hans væremåte når du sier til han at du ikke vil ha han med.
Bare si at du å fruen ønsker å spille alene og at han heller kan være med en annen dag.
Dette burde han tåle og akseptere. Gjør han ikke det så burde du heller ikke ha noen form for dårlig samvittighet.

Takk for kloke tilbakemeldinger!

Jeg tror også at det vil hjelpe å si ifra en gang. Sier man det på en pen måte går det helt sikkert fint, og han vil tenke seg om neste gang han evt vil spille med dere.

Drizzit wrote:Jeg synes ikke du trenger å nevne han, eller hans væremåte når du sier til han at du ikke vil ha han med.
Bare si at du å fruen ønsker å spille alene og at han heller kan være med en annen dag.
Dette burde han tåle og akseptere. Gjør han ikke det så burde du heller ikke ha noen form for dårlig samvittighet.

Dette er det beste forslaget. Lykke til.

Umiddelbart tenker jeg det er tre mulige løsninger.
1. Fortsette som før, noe som ikke ser ut til å fungere.
2. Være ærlig og direkte. Det fungerer vanligvis hvis man opptrer på en ok måte, men du bør være forberedt på litt sure miner.
3. Som noen allerede har sagt, fokusere på at du og fruen ønsker litt tid alene sammen.

Siste forslaget er nok det skånsomme, hvis det er ønskelig.
Lykke til!

Drizzit wrote:Jeg synes ikke du trenger å nevne han, eller hans væremåte når du sier til han at du ikke vil ha han med.
Bare si at du å fruen ønsker å spille alene og at han heller kan være med en annen dag.
Dette burde han tåle og akseptere. Gjør han ikke det så burde du heller ikke ha noen form for dårlig samvittighet.

Dette forslaget er klart det beste. Håper det fungerer fordi vedkommende kan jo ikke ha mange antenner ut mot verden.