Får vel dele en opplevelse fra nevnte hull 18 på Asker ...
Turnering for et par år siden, jeg går i siste ball, fint vær, fullt på terrassen. Jeg slår et perfekt jernslag, som lander rett ved flagget, og ballen blir liggende ca en halvmeter fra hullet. Spontan og generøs applaus fra terrassen, og jeg føler meg høyt oppe! Jeg koser meg i solen mens de andre gjør seg ferdig, og så går jeg stolt og blid bort for min lille tap-in, litt for rask og kjekk, og misser selvfølgelig den korte birdieputten. Da kom det ikke noen ny applaus fra terrassen, for å si det sånn, og jeg var ganske flat da jeg kom opp dit og møtte smilene og replikkene.
Den type nærhet mellom kafé og hull 18, gir alle muligheter både for å briljere og for å drite seg ut
![Smile :)](./images/smilies/icon_e_smile.gif)
- Every performance is different. That's the beauty of it. (Van Morrison)