Naturligvis er bildet sammensatt, men man kan ikke komme bort fra at hovedårsaken til at våre gir seg (for) tidlig er at de innser at de ikke er gode nok til å kunne leve av golfen. Da spiller økonomi, reiser, ensomhet o.l. mindre rolle. De gode klarer alltid å takle dette på en eller annen måte, og etablerer seg på et godt toppnivå til tross for alle "vanskelighetene".
Alle top 100 på ET i dag har vært gjennom disse stadiene og motgangen.
Er norske toppgolfere dårlige konkurransemennesker?
Re: Er norske toppgolfere dårlige konkurransemennesker?
Man må ha en kombinasjon av drøm om å lykkes og glede ved aktiviteten, det er det som kan gi motivasjon sterk nok til å jobbe hardt og gi seg selv en sjanse for å lykkes. For hvis motivasjonen blir borte, da går det ikke.
Jeg liker veldig godt et sitat av Benjamin Franklin «Motivasjon er når drømmene dine tar på seg arbeidsklærne.»
Jeg liker veldig godt et sitat av Benjamin Franklin «Motivasjon er når drømmene dine tar på seg arbeidsklærne.»
- Every performance is different. That's the beauty of it. (Van Morrison)
Re: Er norske toppgolfere dårlige konkurransemennesker?
Fordi jeg lurerSnowman wrote:Hvorfor spør du? Er det fordi du mener jeg tar feil i at det er et for lite antall i bånn?kevin wrote:Hvordan er junior-golfen organisert da? Hvor mange juniorer må man ha for å lykkes?
Re: Er norske toppgolfere dårlige konkurransemennesker?
OK, så suppler meg gjerne med flere facts.
Slik jeg har forstått det, er det i de fleste norske golfklubber ikke noen organisering av juniorvirksomheten i det hele tatt. De har ingen aktive juniorgrupper med et fellesskap av juniorer som driver golf som idrett. De fleste av juniorene deres går med foreldrene sine, i den grad de spiller, men de fleste av disse deltar ikke i konkurranser. Disse klubbene retter hele virksomheten sin inn mot voksne medlemmer.
Så er det heldigvis en del klubber som driver bra juniorarbeid, men disse utgjør bare en liten andel av norske golfklubber. I disse klubbene har man junioravdelinger med juniorgrupper, slik det er vanlig i andre idretter. Disse klubbene har organisert juniorvirksomhet, noen av dem på en veldig bra måte. Fra disse miljøene burde det spres inspirasjon og erfaring til andre klubber uten organisert juniorarbeid, og hvor mye slik spredning som foregår, det vet jeg ikke.
Det varierer altså veldig om klubber har organisert juniorvirksomhet eller ikke. Og det er klubbene som må være ryggraden hvis et forbund totalt sett skal ha et stort juniorarbeid.
Hvor mange juniorer man må ha i bånn, det handler om mange ting, bl.a. frafallet i ulike aldrer. Av idretter jeg kjenner, så er det f.eks. en ganske stor andel av hockeyspillere som fortsetter å spille gjennom ungdomsskolen, og også en ganske stor andel som går hockeylinjer på videregående skole. Fotball har et mye større prosentvis frafall, men de tåler det, for der spiller jo nesten alle når de er små.
En mulig ambisjon for golf-Norge, bare etter magefølelse: Hvis man setter som mål at man skal ha 100 aktive og dedikerte konkurransespillere i snitt pr årskull når de er 15-19 år, dvs ca 500 konkurransespillere i 5 årskull øverst i tenårene. Hvis man hovedsakelig skal ha spillere som da har holdt på fra de var barn, trenger man da et større antall av under 14 år for å ha igjen 100 pr årskull fra 15 og opp.
Dette er jo en spontangjetting uten å vite erfaringer fra golfnasjoner som lykkes. Men det går jo an å undersøke f.eks. hvor mange som konkurrerer i junioralder i Sverige, og så kanskje sette som mål at Norge bør ha 1/4 eller 1/3 av deres antall(?).
Slik jeg har forstått det, er det i de fleste norske golfklubber ikke noen organisering av juniorvirksomheten i det hele tatt. De har ingen aktive juniorgrupper med et fellesskap av juniorer som driver golf som idrett. De fleste av juniorene deres går med foreldrene sine, i den grad de spiller, men de fleste av disse deltar ikke i konkurranser. Disse klubbene retter hele virksomheten sin inn mot voksne medlemmer.
Så er det heldigvis en del klubber som driver bra juniorarbeid, men disse utgjør bare en liten andel av norske golfklubber. I disse klubbene har man junioravdelinger med juniorgrupper, slik det er vanlig i andre idretter. Disse klubbene har organisert juniorvirksomhet, noen av dem på en veldig bra måte. Fra disse miljøene burde det spres inspirasjon og erfaring til andre klubber uten organisert juniorarbeid, og hvor mye slik spredning som foregår, det vet jeg ikke.
Det varierer altså veldig om klubber har organisert juniorvirksomhet eller ikke. Og det er klubbene som må være ryggraden hvis et forbund totalt sett skal ha et stort juniorarbeid.
Hvor mange juniorer man må ha i bånn, det handler om mange ting, bl.a. frafallet i ulike aldrer. Av idretter jeg kjenner, så er det f.eks. en ganske stor andel av hockeyspillere som fortsetter å spille gjennom ungdomsskolen, og også en ganske stor andel som går hockeylinjer på videregående skole. Fotball har et mye større prosentvis frafall, men de tåler det, for der spiller jo nesten alle når de er små.
En mulig ambisjon for golf-Norge, bare etter magefølelse: Hvis man setter som mål at man skal ha 100 aktive og dedikerte konkurransespillere i snitt pr årskull når de er 15-19 år, dvs ca 500 konkurransespillere i 5 årskull øverst i tenårene. Hvis man hovedsakelig skal ha spillere som da har holdt på fra de var barn, trenger man da et større antall av under 14 år for å ha igjen 100 pr årskull fra 15 og opp.
Dette er jo en spontangjetting uten å vite erfaringer fra golfnasjoner som lykkes. Men det går jo an å undersøke f.eks. hvor mange som konkurrerer i junioralder i Sverige, og så kanskje sette som mål at Norge bør ha 1/4 eller 1/3 av deres antall(?).
- Every performance is different. That's the beauty of it. (Van Morrison)
Re: Er norske toppgolfere dårlige konkurransemennesker?
Her tror jeg du er inne på noe, mange flere juniorer, virkelig mange. Så se litt på hvordan det jobbes i idretter der Norge lykkes, feks ski og skiskyting. Tutta er fullstendig unik i norsk golfsammenheng, men det finnes flere sånne talenter som må finnes og fordeles.Snowman wrote:
I golf-Norge snakkes det altfor lite om det som burde være jobb nr. 1, og det er mange flere konkurrerende juniorer. For det er vanskelig å vite hvem som stagnerer på hvilke trinn mot toppen. Det gleder å få et mye bedre antall med oppover, fra trinn til trinn, slik at man kan oppleve at noen av dem har det i seg som skal til for å gå hele veien.
Noen golfungdommer skjønner ikke det, det vet jeg, for jeg har har diskutert det med enkelte. De tror at det er talenter nok i norsk golf, at det bare er å legge til rette for dem. Med det mener de antakelig at det er de få som spiller som bør få mye støtte og hjelp, og at det da kanskje er behagelig med liten hjemlig konkurranse. Men oppskriften for å bli en golfnasjon, det er mange konkurrerende juniorer, knalltøft å hevde seg nasjonalt, sterk motstand å bryne seg på hele tiden, ingen lette seire, ingen snarveier. De som kommer seg fram i den type konkurranse, de tror jeg vil være bedre herdet til også å ta stegene videre.
En god sideeffekt her er at juniorer er ekstremt viktig for å øke antall golfere i Norge, de drar med en eller to foreldre, eller en bestefar.
Sent from my iPad using Tapatalk HD