Tilbake fra ferie og hadde egentlig tenkt å skrive lange avhandlinger om hver av rundene men innser at det fort kan bli litt kjedelig, håper jo at noen faktisk tar seg tid til å lese det jeg skriver. Regner med at det alikevel blir mye lesing siden det har skjedd mye morsomt med mitt golfspill i det siste. Bær med meg
I løpet av 14 dagers ferie har det blitt 8 runder golf. Ikke verst med tanke på at hele ferien ble tilbragt sammen med min ikke-golfspillende samboer
-----------------------------
Startet ferien nede i Skåne og hadde planer om å spille to baner i tillegg til banen i Bedinge der vi bodde, jeg hadde bestemt meg for å spille Falsterbo eller Ljunghusen, og prøve en ny bane jeg ikke hadde spilt før. Desverre regnet og tordnet det den dagen vi skulle til Falsterbo så det ble bare en ekstra bane som ble spilt. Det var den relativt nye mesterskapsbanen ved Malmøs flyplass, Sturup Park Golf.
På Bedinge som er en kort og relativt lettspilt bane følte jeg at jeg spilte ok, men alikevel slet jeg med å score. Banen har Par 70 og jeg gikk på hhv 76, 79 og 83 slag på mine tre runder, en av de rundene førte til senking av hcp. Jeg fortsatte trenden fra tidligere i år med godt spill bakerst fra tee og dårligere jo nærmere jeg var hullet. Det er frustrerende å føle at spillet går ganske bra men at det rotes bort med alt for mange slag fra 100 m og inn.
Den ene av dagene fikk vi besøk av stebroren min som jeg spilte mye med da jeg var ung, vi var jevngode på den tiden men forskjellen er at han aldri la opp og er en habil hobbygolfer som pendler mellom 1 og 3 i hcp. Han har jobbet som instruktør på ungdomsnivå men desverre aldri kommet inn på PGA-skolen. Jeg gledet og gruet meg masse til å spille en runde med ham.
Vi dro sammen med hans samboer og min bror til en relativt nyåpnet bane ved navn Sturup Park og utfordret oss til å komme og spille en ordentlig mesterskapsbane istedet for knøttebanen i Bedinge som han sa det.
På vei til banen viste det seg at jeg hadde feilbedømt tiden det tok å kjøre dit. Broren min og jeg endte opp med å så vidt rekke tee-off, der de andre sto og ventet etter en times oppvarming. Heldigvis rakk jeg å ta en øvingssving før jeg slo ut så jeg var ikke helt kald i kroppen
Suset av gårde et kanonutslag som var like langt som min stebror sitt, og det var jeg særs fornøyd med, en av hans styrker er nemlig lange utslag. Første hullet er et normal-langt par 5 med andre slaget i oppoverbakke over en treklynge som krysser fairway ca 50 m foran green. Mitt andre slag var om mulig ennå bedre enn utslaget og gikk perfekt over trærne og rett mot flagget. Kommer frem og ser at jeg har trillet over green, så presterer jeg en god chip (!) og enputter for birdie. Som jeg sa til min stebror "Sånn, da har jeg vist deg hvordan man spiller golf, kan ikke du lære meg litt om å slå langt?"
Det var veldig underholdende å spille en runde med en så god spiller, han var ekstremt jevn i prestasjonene og svingen var som å se på den der robot-maskinen som man bruker til å teste baller og køller med. Han gikk banen på 2 over par etter et utall missede korte birdieputter og to bogeys på hull 17 og 18. I tillegg var det interessant å se teknikken han bruker på utslagene når han ønsker ekstra lengde. Starten minner litt om Bubba Watson i det at han legger ekstremt mye vekt på høyrefoten og beveger seg sidelengs (noe jeg alltid strever etter å unngå fordi jeg ikke klarer å time slagene mine godt nok da), resten av gjennomføringen var som alle andre slag helt etter boka. Det er en nytelse å se min stebror "slå" golf, men desverre er det til å grine av å se ham putte golf.
Jeg spurte ikke om noen råd i løpet av runden fordi jeg var redd at det skulle ødelegge morroa og tenkte at det var bedre å ta instruksjonstimen etter runden. Jeg fortsatte den gode starten i ca 6 hull men kjente at min gresspollenallergi var i ferd med å få et utbrudd av de sjeldne. Hele banen ble klippet mens vi spilte og det blåste en del den dagen. Etter 9 hull holdt jeg på å kaste inn håndkleet fordi øynene var opphovnet og nesa rant som Akerselva på en fredagskveld, det ble ikke lett å spille golf da.
Selve banen var i nydelig tilstand og kunne på mange måter minne om Miklagard, det var kupert terreng hvor alt var stort (bred fairway, store greener, store bunkre etc). Når vi var ferdige med runden måtte jeg bare gå inn og dusje av ansiktet, sette meg inne i restaurangen og drikke kaldt vann til kroppen roet seg, så det ble desverre ikke noe instruksjon på meg. Broren min derimot, fikk mange gode tips. Han trengte det kanskje mer enn meg også
Uansett, bare ved å spille med ham så følte jeg at det gikk opp mange lys for meg. Det var ihvertfall ikke vanskelig å se hvor den store forskjellen mellom oss to var: jernspillet. Jeg har gått rundt og trodd så langt i sesongen at min største svakhet er chipping og putting. Mitt nærspill er ikke det beste, men det er heller ingen katastrofe hvis jeg sammenligner min statistikk med andres. Dessuten vet jeg at jeg ofte har vanskelige chipper som følge av dårlige jernslag. Logikken min ble derfor: Hvis jeg kan slå et jernslag sånn ca dit jeg vil på green så kan jeg også bestemme hvilke vanskeligheter jeg havner i dersom jeg bommer. Tidligere har jeg bare tenkt "treff green, det kan da ikke være så vanskelig, dette gjør du jo hele tiden på rangen".
Ok, dette høres kanskje litt lett ut, men det var virkelig en enorm forskjell på våre jernslag. Ikke bare slo han 1-2 køller lengre enn meg med jern, men presisjonen var helt sinnsyk, jeg tror han må ha hatt 80-90 % greentreff (uten at jeg talte). Det pussige var at det var ikke så enorm forskjell på våre utslag, men jeg fikk ikke sammenlignet det godt nok før jeg klappet sammen av allergi. Jeg spurte om noen enkle tips og svaret var at han syntes jeg hadde en bra sving men trengte å jobbe mer med kropp for å øke lengde og stabilitet i svingen, det var litt for mye armer (tell me something I don't know
). Fokuserte mye på dette i de to neste rundene på Bedinge og føler at dette var hovedårsaken til at de rundene ble litt opp og ned. Det å øve inn nye muskelbevegelser gir fort utslag i den ene og andre retningen og det blir vanskelig å prestere jevnt.
---------------------------------------------
Kom hjem til Norge og hadde en dag "fri" før vi skulle videre til Sørlandet. Brodern og jeg rakk en runde på Miklagard og håpet på fint vær så vi kunne leie golfbil og kanskje rekke to runder på en dag. Desverre høljet regnet end når vi kom så det ble til å ta bena fatt og nøye oss med en runde denne dagen. Men for en runde! For første gang i år følte jeg at spillet begynte å fungere slik jeg ville, spesielt jernslagene var på et helt annet nivå enn tidligere i sesongen. Før runden proklamerte jeg dessuten at uansett hvordan det gikk idag så skulle jeg gå aggressivt til verks!
Hvis du ikke gidder å lese rundebeskrivelser, hopp over denne delen:
Jeg traff 10/18 greener og 17/18 GIR+1. De gangene jeg bommet på green så bommet jeg "på en god måte" og ga meg selv gode sjanser til å redde meg inn. 4/6 chipsaves og 2/2 sandsaves er jeg fornøyd med. De gangene jeg traff green så ga jeg meg selv mye bedre birdiesjanser enn jeg har brukt å gjøre, og det sammen med godt nærspill resulterte i god puttestatistikk. Kort sagt, dette var dagen da det meste fungerte, og det atpåtil under ganske vanskelige spilleomstendigheter.
Det gikk egentlig ikke opp for meg hvilken runde jeg var på vei til å prestere før etter hull 12 da jeg lå 1 over par og broren min sarkastisk kommenterte "Jeg heter Sjur og jeg har tenkt å gå banen på par".
Jeg tenkte at nå kommer det tre hull jeg vet jeg kan gjøre birdie på (hull 13, 14 og 16), og jeg bør kunne klare par på de tre andre selv om hull 17 er en utfordring. Jeg slår birdieputten hullkant ut på hull 13, legger meg opp en meter fra flagget og senker birdieputten på hull 14 - hurra! Men nå begynte jeg for alvor å bli nervøs, kunne jeg muligens matche min aller beste runde noensinne? (72 slag, par på min gamle hjemmebane Romeleåsen i Sverige) Hvert eneste slag jeg slo herifra og inn konsentrerte jeg meg noe helt voldsomt, dette skulle jeg klare!
Legger meg opp på green på hull 15 og tenker "phjuh", det hullet klarer jeg sjelden par på. På Hull 16 snaphooker jeg dagens verste utslag og tenker at der røyk muligheten. Kommer frem til ballen som ligger langt ute i roughen på venstre side men faktisk ganske god lie alikevel, her var jeg heldig! Fra dette stedet ser man ikke fairway og det er veldig lett å ta feil på siktelinjen, det er tjukk rough langs hele vesntresiden og det er lite fairway å lande på mellom rough og vann hvis man står så langt ut til venstre som jeg gjorde. Jeg husket at jeg lå omtrent ved et sted jeg hadde vært før. Den gangen siktet jeg litt til venstre for kirketårnet og havnet på fairway. Det får bære eller briste tenker jeg, og holdt meg til det jeg lovet meg selv før jeg gikk ut, pang! Et kanontreff med rescuekølla og jeg har tatt vannet ut av spill foran tredje slaget. Ok, kanskje en birdiemulighet byr seg alikevel? 1 under par foran hull 17 og 18 ville roet nervene betraktelig. Slår et godt innspill og ligger pin-high litt til siden, ca 4 meter til hullet. Putter en god putt ... men den stopper 1 cm foran hullet! Aaargh!.
Hull 17, nok et dårlig utslag og nervene spiller meg helt klart flere puss Rett i fairwaybunker og jeg innser at det blir vanskelig å nå green på to, satser på å legge meg til venstre og få en mulighet til å chippe inn for enputt og par. Velger en kølle ekstra etter at jeg har tenkt lenge og treffer ballen helt rent. Slår den litt skjevt og ser at den er på vei rett mot flagget. Herregud! La den bli lang nok! ... Nei, akkurat for kort og rett i greenbunkeren. Slår et godt bunkerslag men går litt langt forbi, har en 2-meters putt for par. Slår putten rett forbi hullet og går slukøret av med bogey.
Vel oppe på hull 18 tenker jeg at jeg faktisk gjennomførte hull 17 på en meget god måte, bortsett fra utslaget så slo jeg faktisk flere riktig så gode slag. Vurderer å safe ut med jern siden jeg har hatt en tendens til draw hele dagen og ikke vil la ballen gå out på utslaget. Men nei! Jeg har lovet meg selv å spille aggressivt! Frem med driveren. Pust ut, slapp av. Ikke la noen andre tanker om teknikk forstyrre, stol på magefølelsen, se hvor balle skal gå ... just be the ball ... be the ball ... .... Så sinnsykt herlig å se en av dagens beste driver fly av gårde! Har et enkelt 9'er jern inn for et sikkert par og muligens en god birdie-sjanse! Kanskje dette går alikevel? Og vips, overivrig, pusher ballen rett ut til høyre men har heldigvis valgt rett kølle og styrer unna skog, bunker og annet trøbbel. Ligger ved green og må chippe over en gressbunker i nedoverbakke til hullet. Regner med at dette blir bogey og tenker at en runde på +2 er sinnsykt bra. Slapper av og slår dagens beste chip. Enputter for par.
HURRA!
---------------------------------------------
Reiser til sørlandet og har god selvtillit foran de to rundene på Bjaavann. Nyter golfen, tenker ikke på noe, lar alt gå som det skal og fortsetter det gode spillet. Hadde bestemt meg for at det var på tide å begynne å spille fra hvit tee og det ga gode resultater. Gikk første runden på 7 over par etter å ha startet med en trippelbogey. Slet litt hele denne runden pga at jeg slo mange dårlige utslag, sikkert i ren iver etter å nå lengre pga avstandsforskjellen. Jernene sitter ikke like godt, men skylder det på de dårlige mulighetene jeg ga meg selv etter utslagene.
Andre runden gikk veldig bra, utslagene satt bedre og det gode spillet fortsatte. Jeg gikk rundt på 4 over par, det tror jeg er det beste jeg noensinne har prestert fra hvit tee. For en uke!
I Scangolf har jeg lagt inn 4 slag på hull 8 for statistikken sin skyld, dette hullet er tee flyttet frem på og det er omgjort til par-3. Traff green og toputtet for par på begge rundene så derfor følte jeg at det ble mest riktig å føre par (4) i scangolf. - Innsigelser/Tanker?
---------------------------------------------
Akkurat nå er jeg veldig fornøyd med spillet mitt og nyter golfen, skal bli spennende å se hvordan dette går i resten av sesongen. Aldri før har jeg prestert så godt så tidlig i sesongen. Golf er gøy!
PS Jan: Nå må du begynne å gjøre fler birdies, jeg drar jo fra deg grundig på birdiestatistikken