Jeg har først den senere tid blitt interessert i denne delen av golfspillet. På grøntkort kurset jeg tok for en del år tilbake lærte vi (merkelig nok) ingen ting om dette, og min oppfatning er at dette generelt havner i skyggen av teknikk-prat.
Etter å ha lest noe psykologi-litteratur har jeg plukket ut noen få momenter jeg ønsker å fokusere på:
Tenke i forestillingsbilder (visualisering):
Hjernen baserer seg i stor grad på forestillingsbilder, og vi kan programmere den til å gjøre det vi ønsker ved å forestille oss handlingen og resultatet. Dermed vil jeg visualisere hele slaget, inkludert ballbane, slik jeg ønsker at det skal bli. Samtidig vil jeg memorere tilbake til lignende slag jeg har mestret før, slik at hjernen får det klart for seg hvordan det skal gjøres.
Jeg skal ikke fokuserer på hvor jeg _ikke_ skal havne. Grunnen til dette er; hvis du tenker på ordet "ikke", så dukker det ikke opp som et forestillingsbilde. Hvis jeg sier; "lukk øynene og ikke tenke på en hvit golfball", så vil resultat hos de fleste være at man nettopp tenker på en hvit golfball. "ikke" eksisterer altså ikke i vårt forestillingsbilde. Hvis jeg da tenker at jeg "ikke" skal havne i vannet, så sier jeg i realiteten til hjernen min at jeg skal i vannet. Derfor skal jeg alltid fokusere på hvor jeg faktisk ønsker at ballen skal havne, slik at det kun er dette hjernen fokuserer og programmerer motorikken min til.
Mestre stress og angst-situasjoner:
Frykten for å misslykkes kan lett ta overhånd i situasjoner hvor jeg føler press eller har spesielt risikofylte slag i vente. Jeg får ofte denne følelsen på 1. tee, eller hvis noen jeg ikke kjenner ser på når jeg skal slå. Jeg blir gjerne anspent i kroppen og svetter i håndflatene.
Det første jeg ønsker å tenke når dette skjer er at dette er en naturlig overlevelse-mekanisme i kroppen. Nervesystemet/hjernen er laget slik at kroppen skjerper seg, ved tilføre ekstra ressurser til viktige deler, når vi står overfor utfordringer eller farer. Dermed har man faktisk et fysisk fortrinn i slike situasjoner. Ved å tenke på dette har jeg allerede utnyttet situasjonen til noe positivt.
Videre kan situasjonen løses på to måter; «fight or flight». Et eksempel på «flight» kan være å tenke «jaja, jeg gjør hvertfall et forsøk». Alternativt kan jeg angripe situasjonen og tenke på hva jeg skal gjøre. Da jobber jeg for å oppnå noe positivt istedenfor å unngå noe negativt. Samtidig blir jeg ikke redd for i misslykkes, noe som kunne ført til at hjernen gjør unødvendige korrigeringer.
Mindre fokus på resultat, mer fokus på mestring:
«Å se bak resultatet» kjenner vel alle til. Målet mitt er rett og slett å føle at jeg mestrer selve spillet.
Årsaksforklaringer:
Jeg skal ikke forklare mine bragder eller nederlag med flaks, uflaks eller andre faktorer jeg ikke har kontroll over. Dette skaper ikke motivasjon for videre læring og utvikling; hvorfor gidde å jobbe når det uansett er andre faktorer enn mine tillærte ferdigheter som styrer resultatene. Spiller jeg bra skal jeg tilskrive det til innsatsen og de ferdighetene jeg har opparbeidet meg. Dette vil øke både min selvoppfatningen og motivasjon for å jobbe videre, ettersom at jeg føler at godt arbeid lønner seg.
----------
Håper noe av dette ga mening.
Hvis noen kjenner til noe bra litteratur hadde det vært fint å få vite om det. Det eneste jeg har lest om dette i tilknytting til golf, er deler av boka til Egil Søby; «Det sitter mellom ørene». Han skriver mye fornuftig, men samtidig får jeg et noe dårlig inntrykk av boka fordi den inneholder feilaktige påstandder, moraliseringer som ikke har noe med bokas tema å gjøre, samt en del betraktninger jeg er ganske uenig i.
Hvordan arbeider derer mentalt for å lykkes på golfbanen?
