Hvor god er god?

[Jan E. Espelid]

Hvor god er egentlig de gode golfspillerne?

I min kommentarspalte på Golferen.no forsøker jeg å sette Knut Børsheims enestående prestasjon i perspektiv. Hvor god er han? Og hvor mye arbeid gjenstår?

For mange år siden fikk jeg hjelp av Robert Karlsson til å sette ord på akkurat det spørsmålet. Jeg synes Karlssons forklaring er innertier. Les saken og kom gjerne med synspunkter og la oss diskutere dette viktige emnet.

[furu]

På det nivået Knut Børsheim er så handler det ikke lenger om hvor god man er. Alle er enormt gode. #35 på pengelisten er etter min mening ikke noen teknisk bedre golfer enn #140. Det er mikroforskjeller. Det handler om fokus, konsentrasjon, vilje og ikke minst faktisk også flaks. Man må lære å ta riktig beslutning til riktig tid.

Romain Wattel er ingen super golfer, men etter q-school 2010 fikk han en 2.plass i sin første start på ET i Sør-Afrika. Han endte godt innenfor de 100 beste i år og hadde vel to 5.plasser hvis jeg ikke tar feil. Det handler om å få en god plassering eller tre og komme inn i det gode selskap. Det klarer spillere både under og over Børsheims nivå, rett og slett fordi de er så vanvittig god alle sammen.

Jeg tror altså ikke at det handler om å bli teknisk bedre.

[spiderboy]

Det handler ikke kun om å bli teknisk bedre. Det er nok riktig. Men jeg tror ikke vi vanlige dødelige egentlig er klar over akkurat hvor gode gutta på de store tourene er. Jeg spilte en gang med en, i mine øyne, ekstremt god spiller. Han hadde spilt en god del på norgescup-nivå. Og gjort det ok der. Vi kom inn på tourspillere og dyktighet, og han kunne fortelle at han hadde spilt med noen på ET-nivå ved noen anledninger. Han mente at forskjellen på ham selv og en Europatourspiller var mye større enn forskjellen i nivået til en fersk Veien-til-golf spiller og ham selv. Og da understreket han at han snakket om teknisk dyktighet.

[kevin]

20-årige joakim Lagergren sier dette til svensk golf:
" Ska jag lyfta fram någonting blir det min mentalitet. Jag brukar vara vass i skarpa lägen, när det verkligen gäller. När det gäller tekniken tänker jag inte ändra på någonting. Min golf, som den är, har tagit mig till Europatouren som 20-åring och den tänker jag bygga vidare på"

Det ligger nok mye i det. Sette seg selv i posisjon til å prestere ved å være mentalt godt forberedt, og ikke minst ha sterk psyke under turneringspillet. Man vet at det vil komme dårlige runder, dårlige turneringer og generelt dårlige perioder. Men å være trygg på seg selv og sitt eget spill, samt ta vare på sjansene.

Er nok mye riktig i at Børsheim er halvveis, kanskje har han ikke en gang kommet sålangt. Han kan være god og heldig, slik at han beholder kortet neste år. Men han kan også falle helt gjennom, det kan bli missed cut uke etter uke, få dårlig re-ranking og få spille færre turneringer enn planlagt. Og kan ryke ut med et brak. Da må man nullstille seg og prøve igjen. Mange av ET-spillerne har vært gjennom det og de har brettet opp armene og sett framover. Andersson Hed er en sånn vi liker å trekke fram i slike historier, og han har virkelig etablert seg etter mange "heis-år".

Jeg leste for litt siden at Peter Gustafsson hadde fått ny trener og at spillet hans hadde bedret seg mye. Han klarte kvalet også og bruker samme trener som Børsheim, nemlig DWC. Det er en spiller som har enormt mye erfaring angående tour-livet, han vet det meste om å lykkes. Men han kjenner også til det å ha tunge perioder, for så å komme tilbake. Man kan lære mye av slike "stayers" som han.

Har trua på at Børsheim skal vise tenner i enkelte turneringer, men det er utrolig langt fram mot å sikre kortet. Med riktig innstilling, trening og støtteapparat, så har en bra sjanse.

Beskrivelsen fra Robban er bra og sier mye om hvor vanskelig det er, de færreste forstår det

Litt synd at Kofstad ikke klarte kortet nå men han får sjanser han også. Leser at de reiser til de to turneringene i Sør-Afrika i januar. En god start på sesongen kan ha alt å si, som eksemplet med Wattel som Furu nevnte.

[CharlieB]

Det er overhodet ikke lett å etablere seg på ET, systemet favoriserer til en hvis grad de som allerede er innenfor. Tror nok Børsheim er veldig klar over nivået og at det kreves knallhard jobbing. Men jeg er også veldig enig med furu her, det handler langt fra om bare teknikk når du har kommet til dette nivået. (Bare se på Jim Furyk). Du må ta de rette beslutningene på banen, takle presset og gå videre når du får en bogey. Du må levere 68 runder mer eller mindre på bestilling og fra tid til annen gå mye, mye lavere.

Det trengs flere topp ti plasseringer for å sikre kortet til neste år og det er viktig å få en god start på de første turneringene slik at man kommer i siget. Og der er man avhengig av litt flaks også. Selv om Per Haugsrud sier at det er overraskende hvor ofte gode spillere har flaks ...