Golfsnakk.no

Ofte hører jeg personer snakke så utrolig varmt om golf, og ofte lurer jeg på hva slags drømmeverden disse individene lever i. Jeg hører folk sier de har gått 18 hull på 100-120 slag hvor hcp tilsier 80-90, men de er fortsatt fornøyd og har hatt "en fin tur". Når jeg går disse elendige rundene HATER jeg fullstendig livet og golf generelt, og det siste jeg tenker på er "hvor fin turen har vært".
Jeg kan selvfølgelig gå dårlige runder scoremessig men fortsatt være happy med spillet forutenom problemer på noen få hull... Men jeg tenker på denne hakkingen over 18 hull... Skjønner ikke hvordan noen på uansett nivå finner glede av å konstant underprestere i noe som TAR så mye som golf.

Spørsmålet er da som følger... Hva er meningen med golf?

En "opptur" er at jeg etter 15 dårlige slag og med fire mistede golfballer over de tre siste hullene...

Kan sette et innspill, slå et fantastisk utslag eller chippe en ball rett i koppen. En har alltid mulighet til å gjøre et verdensklasse slag, uansett hcp og nivå!

Kjenner igjen den følelsen blummern. Det er ikke få ganger jeg har sverget på at dette var siste gangen jeg gidder å bruke tid og penger på golf, men så går det en dag eller to med bagen i boden, og så er man klar for en tur på banen igjen. Det er nok en kombinasjon av konkurranseinnstinkt og det at jeg ikke har noen andre hobbyer jeg brenner slik for.

En ting som har hjulpet de siste årene, er å lese Golf is not a game of perfect, av Bob Rotella før sesongstart. Han er fantastisk til å peke på typisk negativ tankegang, og hvordan endre dette til noe positivt. Anbefaler alle å lese den nå før sesongstart. Den burde vært obligatorisk pensum for enhver golfer.

Alle idretter har oppturer og nedturer etter hvordan man presterer sportslig. Jeg har drevet idrett hele livet, diverse ulike sporter, både bedrift, bredde og elite, og det jeg opplever som hobbygolfer sånn sett, er ikke så annerledes enn i flere andre idretter.

De plussene jeg liker best med golf:

For det første er det en teknisk idrett, hvor en del forskjeller i alder, vekt og muskler ikke stopper oss fra å kunne spille sammen. Mange andre idretter vil en far ikke kunne konkurrere med sine unge, spreke, veltrente sønner, men det kan vi i en den tekniske idretter. Selv om jeg er gammal og feit, så kan jeg ta dem.

For det andre er det en teknisk idrett som foregår utendørs ofte i vakre omgivelser. Det er sånn sett noe helt annet enn bowling, dart, biljard etc, hvor man ikke får den gåturen og utendørsopplevelsen.

For det første er det en teknisk idrett, hvor en del forskjeller i alder, vekt og muskler ikke stopper oss fra å kunne spille sammen. Mange andre idretter vil en far ikke kunne konkurrere med sine unge, spreke, veltrente sønner, men det kan vi i en den tekniske idretter. Selv om jeg er gammal og feit, så kan jeg ta dem.

Kunne ikke vært mer enig. Har drevet med Div. idretter på breddenivå. Men alder og annet setter en stopper. Golfen gir deg de samme utfordringer på både godt og vondt.
Mosjon, frisk luft, strategi og ikke minst det sosiale.

Mon tro om trådstarter ble "inspirert" av mitt innlegg i går, i tråden om dagens runde

Jeg finner glede med golfen uansett hvor dårlig det går, scoremessig. Ikke dermed sagt at jeg ikke irriterer meg over runder på over 100 slag. Men legger de ganske fort bak meg, og fokuserer på de positive tingene. Mosjon, natur, sosialt osv er allerede nevnt. Men også deler av spillet. Noen ganger kan man fint spille 10-12 av hullene på rundt par, men innimellom har man altså hatt noen kjempedrypp. F.eks som runden min i går, hvor jeg spilte meget bra på backnine. Følte at jeg kunne gått under par på de 9 hullene. Det ble +5, men da hadde jeg misset minst 3 veldig gode birdiemuligheter. 2 av de var lip-outs. Slo ikke et eneste dårlig jernslag på de siste 9. Totalscoren var ikke bra, men jeg gikk av banen med en god følelse pga de siste 9. Håper det gir positiv effekt før neste runde.

Golf er en vanvittig utfordrende idrett. Man kan alltid bli bedre, og i noen øyeblikk kan man føle seg som en tour-spiller. Før realiteten treffer en igjen.

Og så er det en utrolig sosial aktivitet. Har blitt kjent med veldig mange gjennom golfen, både fra forumet og ellers i golfsammenheng.

kevin wrote:Mon tro om trådstarter ble "inspirert" av mitt innlegg i går, i tråden om dagens runde

Jeg finner glede med golfen uansett hvor dårlig det går, scoremessig. Ikke dermed sagt at jeg ikke irriterer meg over runder på over 100 slag. Men legger de ganske fort bak meg, og fokuserer på de positive tingene. Mosjon, natur, sosialt osv er allerede nevnt. Men også deler av spillet. Noen ganger kan man fint spille 10-12 av hullene på rundt par, men innimellom har man altså hatt noen kjempedrypp. F.eks som runden min i går, hvor jeg spilte meget bra på backnine. Følte at jeg kunne gått under par på de 9 hullene. Det ble +5, men da hadde jeg misset minst 3 veldig gode birdiemuligheter. 2 av de var lip-outs. Slo ikke et eneste dårlig jernslag på de siste 9. Totalscoren var ikke bra, men jeg gikk av banen med en god følelse pga de siste 9. Håper det gir positiv effekt før neste runde.

Golf er en vanvittig utfordrende idrett. Man kan alltid bli bedre, og i noen øyeblikk kan man føle seg som en tour-spiller. Før realiteten treffer en igjen.

Og så er det en utrolig sosial aktivitet. Har blitt kjent med veldig mange gjennom golfen, både fra forumet og ellers i golfsammenheng.

Perfekt skrevet!

blummern wrote:Ofte hører jeg personer snakke så utrolig varmt om golf, og ofte lurer jeg på hva slags drømmeverden disse individene lever i. Jeg hører folk sier de har gått 18 hull på 100-120 slag hvor hcp tilsier 80-90, men de er fortsatt fornøyd og har hatt "en fin tur". Når jeg går disse elendige rundene HATER jeg fullstendig livet og golf generelt, og det siste jeg tenker på er "hvor fin turen har vært".
Jeg kan selvfølgelig gå dårlige runder scoremessig men fortsatt være happy med spillet forutenom problemer på noen få hull... Men jeg tenker på denne hakkingen over 18 hull... Skjønner ikke hvordan noen på uansett nivå finner glede av å konstant underprestere i noe som TAR så mye som golf.

Spørsmålet er da som følger... Hva er meningen med golf?

Mulig jeg misforstår deg, men blir du sur av å høre noen si at det var en "fin runde" selv om de gikk på 100+ slag?

Friedman wrote:

blummern wrote:Ofte hører jeg personer snakke så utrolig varmt om golf, og ofte lurer jeg på hva slags drømmeverden disse individene lever i. Jeg hører folk sier de har gått 18 hull på 100-120 slag hvor hcp tilsier 80-90, men de er fortsatt fornøyd og har hatt "en fin tur". Når jeg går disse elendige rundene HATER jeg fullstendig livet og golf generelt, og det siste jeg tenker på er "hvor fin turen har vært".
Jeg kan selvfølgelig gå dårlige runder scoremessig men fortsatt være happy med spillet forutenom problemer på noen få hull... Men jeg tenker på denne hakkingen over 18 hull... Skjønner ikke hvordan noen på uansett nivå finner glede av å konstant underprestere i noe som TAR så mye som golf.

Spørsmålet er da som følger... Hva er meningen med golf?

Mulig jeg misforstår deg, men blir du sur av å høre noen si at det var en "fin runde" selv om de gikk på 100+ slag?

Jeg blir selvfølgelig ikke sur eller irritert av andres dårlige prestasjoner "Friedman". Jeg bare lurer på hvor de henter denne evnen til å finne det positive uansett hvor dårlig det går. Jeg går selv runder på 100 slag som jeg kommer inn etter 18 med et smil om munnen pga mange gode slag og spillet generelt. Tenker i hovedsak på disse rundene hvor INGENTING fungerer og alt er drit.

Jeg vil påstå golf Tar ca 60-70% livsglede, mens det bare gir 30-40% tilbake...

Fikk det mye bedre med meg selv på banen da jeg begynte å akseptere at jeg suger i golf...

noen folk tro det eller ei, spiller golf bare for å ha det gøy, hvordan det er mulig er vanskelig å forstå. men som oftest alltid litt positivt å ta med seg en runde, enten det er været eller hva det skulle vært. men er jo såklart møkk irriterende å spille dårlig.

Meningen med golf? Tja, jeg vil si at det går ut på å oppnå en viss mestringsfølelse over noe som er veldig vanskelig å utføre på en god måte. Jeg har ofte sagt at dersom golf var et enkelt spill, hadde jeg trolig ikke giddet bruke tid på det. Samtidig tror jeg det er en motivasjonsfaktor for mange er drømmen om å virkelig ha dagen hvor alt fungerer og som fortrenger alle de dårlige opplevelsene man kanskje har hatt de foregående rundene.

Man har gjerne et type innebygget konkurranseinstinkt hvor det å slå kompisen man spiller sammen med blir uvesentlig sammenlignet med muligheten til å utfordre seg selv og sitt eget ferdighetsnivå. De fleste mennesker er nok opptatt av å gjøre det bra, enten det gjelder skole, arbeidsliv eller andre sammenhenger, og å bli litt bedre dag for dag i noe som virkelig opptar og interesserer en. Golf gir deg en ærlig og brutal tilbakemelding på det du presterer, og uansett hvor godt eller dårlig man gjør det, er muligheten for og ønske om å gjøre det litt bedre neste gang en viktig driver for at ihverfall jeg (etter 20 år i gamet) aldri har vært i nærheten av å legge køllene på hylla.

Er stort minus med golf er at det er så sesong- og væravhengig. Vinteren er lang, og selv midtsommers hater jeg å spille i regnvær. Litt forsiktig duskregn, ok, greit nok, men jeg går ikke ut når det regner skikkelig.