Golfsnakk.no

Det kan kanskje være fordi de som kjenner deg ikke bare vet at du har ganske rare meninger, de vet også at det er bortkastet å argumentere mot deg med logikk, fordi det går rett og slett ikke inn. Jeg kan aldri huske at du noen gang har innrømmet at du har tatt feil eller i det minste endret mening, selv om du sikkert har gjort det en eller annen gang. Du trenger ikke dokumentere det...

Og apropos ditt innlegg kl 13:02, hvor du sier at når noe ikke er dokumentert, så må man konkludere med at det ikke virker.

For de fleste (antar jeg) er det en latterlig påstand, fordi det i praksis er umulig å dokumentere en effekt med 100% sikkerhet. Man kan gjøre studier som f.eks. viser at 20% hadde svært god nytte, 30% hadde litt nytte, 40% hadde ingen forbedring og 10% hadde motsatt effekt. En slik studie vil - uansett hvor mange som er med på den - gi et usikkert svar og være bortkastet bruk av både tid og penger. Folk er forskjellige, og du vil aldri finne en treningsmetode som er bra for alle. Derfor må folk finne ut selv hva som funker for nettopp dem.

Denne tråden har blitt litt som å argumentere mot en vaksineskeptiker eller klimafornekter.

Snowman wrote: ↑12 May 2021, 20:08 Denne tråden har blitt litt som å argumentere mot en vaksineskeptiker eller klimafornekter.

Well put

Gunnar Bull, slike studier baseres på at det kan foretas fysiske målinger av effekten av noe. Altså reelle resultater av input, målt med nøytrale instrumenter eller andre undersøkelser. Ved bruk av psykologiske metoder i idrett kan resultatet eller effekten - målt ved forbedret prestasjon - derimot ikke måles ved nøytrale instrumenter. Effekten "måles" ved at man spør utøveren om denne metoden har hjulpet ham til et bedre resultat.
Svaret er synsing, for det kan ikke måles. "Ja, vi vant kampen, fordi vi spilte bedre enn vanlig på grunn av en peptalk eller et kurs før kampen og en lengre mental trening". Vel og bra å tro dette, men det er stort sett innbildning. Skal man måle effekten av denne mentale opprustningen, så må akkurat den kampen spilles nøyaktig som den ble utført, men da uten at spillerne har gjennomgått noen mental trening. Det er dette som kalles parallellforsøk, hvilket selvsagt er umulig i dretten.

Jammen det er jo akkurat det samme som jeg sier. Det er ikke mulig. Og det finnes heller ingen fasit - noen ganger funker det, andre ganger ikke.

Spørsmålet koker dermed ned til hva som er mest troverdig. Erfaringene til mange tusen mennesker, som sier at det kan fungere, eller erfaringene dine, som sier at det ikke fungerer.

Fornuftig skrevet Bull. Men det du kaller "erfaringer" er for meg bare en placebo-effekt.

Den er grei. Slik jeg ser det, så er placeboeffekten noe som først og fremst blir benyttet om legemidler. Litt forenklet regner man her at all effekt under en viss prosent skal anses som placebo.

Det betyr derimot ikke at det MÅ være placebo. Hvis f.eks. 10 av 100 mennesker opplever at de har god effekt av en medisin, betyr det fortsatt at de 10 har fått god effekt. Å kalle det placebo blir - i noen tilfeller - alt for lettvint. At man setter slike grenser for medisin er absolutt på sin plass, men å bruke de samme grenseverdiene på andre områder synes jeg blir for enkelt. Vi mennesker er forskjellige og reagerer også forskjellig på samme medisin.

Hvis man setter de samme grensene for vurdering av mat, vil man neppe finne mange matvarer som har god nok effekt til å bli godkjent som medisin. Likevel vil jeg tro at maten vi spiser (eller unngår å spise) for de fleste er viktigere for helsen enn medisin. Mange behandlingsformer, som f.eks. napratati og kiropraktikk, sliter med å bli godkjent av myndighetene på grunn av disse grenseverdiene. Men det betyr absolutt ikke at de ikke virker.

Såvidt jeg har skjønt, så har bl.a. kreftmedisinering gått mer og mer over fra generalisering til individuelle vurderinger. Nettopp av den grunn at det viser seg umulig å finne medisiner som virker godt på alle.

Hvis man greier å utnytte ferdighetene sine bedre fordi man spiller med selvtillit, har fokus på hva man skal gjøre, uten å være redd for å mislykkes, osv., om man da kaller det placeboeffekt eller mental styrke, det er et fett. Det viktige er at man spiller bra og får vist seg fra sin beste side. På den annen side er det massevis av mulige tankefeil som kan ødelegge for en god idrettsprestasjon.

Men nå er det golf og PGA Tour. Ventura trenger virkelig å levere en turnering snart hvor han får vist seg fra sin beste side. Og denne uka er det virkelig birdies og angrepsgolf som gjelder, for her må man gå lavt for å henge med.

Ventura er til de grader enten av eller på! Først går han 12 hull på det skikkelig middelmådige, ligger på ca 140.-plass, på +1, bare grått og trist. Men så ... !!!

Da finner han på å gå kanskje de beste 6 hullene han har spilt i hele sitt liv, med 5x birdies og så en eagle, for å signere for -6 og delt 19.-plass etter første runde. Fullstendig rå 6-hullsekvens, helt uvirkelig bra, ypperste verdensklasse! Dermed har han spilt seg i posisjon til å kunne gjøre denne uka til den gode uka han trenger, den muligheten til å sikre kortet som ble solid misbrukt siste dagen i parturneringa med Hovland.

Han er ikke akkurat på det jevne, definitivt ikke kjedelig å følge!

Helt natta igjen i dag. +3 halvveis med fem bogeys. Synes det er rart han ikke klarer å ta med seg godfølelsen videre. Starter med en birdie, men så går gardina ned. Får håpe han klarer å snu det igjen, for slik han spiller nå har han rett og slett ikke noe på touren å gjøre.

Nei, når -7 på siste sløyfe ble til +3 på de samme hullene i dag, da er det vanskelig å levere noen totalscore som holder.

Men gutter, "Case Ventura" er jo et glimrende eksempel på idrettsspsykologi! Han har levert sitt livs 9hulls-sløyfe, og skal i dag starte runden på samme backnine. Hva tenkte han i går etter runden, hvordan forberedte han seg mentalt i går og i dag før runden? Hva har han lært at han skal gjøre etter en slik unik runde som i går?
1) Tar noen øl med gutta, og tenker ikke særlig på det som venter. Sover godt om natten.
2) Foretar en sterk mental opprustning/trening før han legger seg og etter at han står opp, basert på det han har lært.
3) Tenker at "nå har jeg endelig funnet ut hvordan det skal gjøres, så jeg skal bare fortsette i samme sporet i dag". Binder seg istedenfor å slappe av.
4) Føler angst og forventningspress og spiller nervøst
5) Er full av selvtillit og gønner på.
6) Tar sjanser i spillet, fordi han synes han har råd til det.

Flere alternativer?

Snowman, hva mener du er/var den rette innstillingen eller forberedelsen til dagens runde, og hvorfor gikk det ikke så bra? Ventura vet f.eks. at han bør få en birdie på det "lette" hull 9, par-5 (der han fikk birdie i går) for å kunne klare cuten, men han får bare par. Hva skyldes det?

PS: Ventura er i skrivende stund utenfor cut-grensen, men det er mange spillere igjen ute på banen, så det er ikke sikkert. Men caset hans består.

Jeg gidder ikke forklare for deg, Freud, for ingenting tyder på at du har en ærlig interesse av å forstå.

Men jeg er faktisk norgesmester og mangeårig landslagsutøver i min idrett, med deltakelse i internasjonale mesterskap inklusive VM. Jeg vet, ut fra egen erfaring, at hvordan man lykkes med å tenke riktig, fokusere, gjenskape mental tilstand osv, at det påvirker prestasjonen.

Hvor det svikter hos Ventura, det vet jeg ikke. Men for meg ser han ikke ut som at han har knekt koden for å bygge videre på godfølelsen fra den ene dagen til den neste.

Det er meningsløst at du stadig minner om din fortid i ishockey. Du mener vel ikke at ishockey kan sammenlignes med golf på noen som helst måte?
Men du tror tydeligvis at du har greie på bruk av idrettspsykologi og mental trening, og at det ikke spiller noen rolle om det appliseres på golf eller ishockey. Da er mitt spørsmål til deg naturlig: hvordan tror du Ventura tenkte og forberedte seg til dagens runde?

Ishockey er verdens raskeste lagidrett. Golf er verdens langsomste individuelle idrett. Fellesnevnere?

Dette er IKKE et svar eller noen forklaring til Freud, for han har helt tydelig ikke noe ønske om å forstå. Men for dere andre, hvis dere er interesserte i hvordan dette med «psykiske egenskaper» kan legges inn og utvikles i ulike idretter, les da dette fra Olympiatoppen, en totaloversikt over såkalte «arbeidskrav» i idrett:

https://www.olympiatoppen.no/fagstoff/t ... e1127.html

Se særlig hvordan det er lagt inn i midterste kolonne i figur 2 og hvordan det tekstlig er beskrevet i punkt 4 under eksemplet med arbeidskrav i tresteg. Her er sitat fra det punktet, den generelle innledningen:

« Tester for psykiske egenskaper er i liten grad tatt med i ulike arbeidskravsanalyser i litteraturen. Dette skyldes imidlertid ikke at de psykiske egenskapene ikke er viktige, men mer at de er vanskelige å måle. Blant trenere er man samstemte om at faktorer som motivasjon, selvtillit, fokus, spenningsnivå og andre mentale egenskaper er av avgjørende betydning for at utøveren skal utnytte alle de andre egenskapene som vi har omtalt.»

Så kan vi jo mene og tro hva vil vil om Ventura har et utviklingspotensial her. Min hypotese er at ja, det har han ganske så sikkert.

Jeg er med fortsatt, Snowman. De mentale egenskapene som listes opp i nevnte skriv er selvsagt viktige faktorer for resultatet til utøveren i konkurranse. Men de er teoretiske når det kommer til selve kampen på banen. Utøverne kan gjerne være fulle av selvtillit, inspirasjon/motivasjon og mental styrke i lengre tid før kampen, helt inn i garderoben og den siste peptalken. Men når kampen begynner er de som oftest blåst ut av hodet, for da er det andre ting som teller; ikke minst hva motstanderen finner på. Utøveren får ikke brukt det han har lært om psykologiske faktorer, for nå er det kamp, mann mot mann! Og tusen situasjoner som avgjøre det hele.
Derfor er slik idrettspsykologi bare teori.

Nei, Freud, du er ikke med. Du har definitivt ikke forstått det som står i artikkelen fra Olympiatoppen.

Du har heller ikke forstått min kyniske og ærlige oppfattelse av alt dette preiket. I min øyne og ører er det som skrives av Olympiatoppen bare tomme klisjeer uten reelt innhold, Fint på papiret, og noe alle kan nikke gjenkjennende og enige til. Mitt poeng er fortsatt at denne mentale treningen er lite eller intet verdt når konkurransen starter. Da er det mange andre faktorer som avgjør hvordan utøveren opptrer. Og effekten i form av bedre resultat i konkurransen - målt mot hva det ville ha vært uten mental trening - lar seg ikke måle.
Olympiatoppen sier jo selv at resultatene av mental trening er vanskelige å måle. Dette er en omskrivning (eufemisme). Det burde ha stått "umulig å måle". Men alle skjønner jo at noe slikt kan ingen idrettsledere eller psykologer skrive.

«Klippe, klippe, klippe!» skrek kjerringa.

Alle skjønner hva du mener, Freud. Det er ikke det som er problemet ditt