Svenske stjerner på løpende bånd

[Jan E. Espelid]

Svenskene fortsetter å produsere stjerner ... spesielt på herresiden. Men den største nye stjernen finnes blant damene. Hva er det svenskene gjør som ikke vi får til i Norge?
Les artikkelen på Golferen.no og diskuter saken her.

[Vagrant]

For ordens skyld -signaturen Vagrant = Oggi fra et "annet" diskusjonformum. Gjorde noe feil under registreringen!

Det finnes sikkert mange svar på svenskenes suksessmodell, men ett er nok knyttet til avstand. Avstand mellom de styrende og de styrte. Svensk golf er som kjent delt opp i 21 distrikter, med egen liten administrasjon som har ansvaret for golfen i sitt distrikt. (For kuriositetens skyld så inneholder ett av disse distriktene omtrent det samme antall spillere som vi totalt har i Norge, og adminsitrasjonen er på 5-6 personer). Det gjør det langt lettere å ta lokale/regionale initiativ både mhp spillerutvikling og turneringstilbud. Dette fører til at spillerutviklingen skjer i trygge omgivelser nært spillerens daglige miljø, noe som gjør at flere holder på - lengre (juniorer, unge voksne). Fordi det er flere, øker også sannsynligheten for at noen klarer neste steg - det nasjonale nivået. Det er de store talls lov.
Nasjonalt er det tilrettelagt et turneringstilbud som gjør den videre utvikling langt lettere enn hva tilfellet er for våre norske spillere. NGF fjernet det regionale leddet for noen år siden. "All makt til Ullevål". Det tror jeg var et selvskudd i forhold til talentutviklingen. Spesielt innenfor jentegolfen. Gevinsten var i beste fall marginal, mens tapet var betydelig. Arbeidet som foregikk lokalt var nemlig i stor grad utført av ulønnede entusiaster. Kraften i en lokal entusiast skal ikke undervurderes. Det gjør de ikke i Sverige.

Et annet mulig poeng er at (personlig betraktning fra næringlivet) - svensker er flinkere til å planlegge, organisere og gjennomføre. Det kan ta tid, men det er grundig. I motsetning til den skippertak-mentaliteten som ofte styrer utviklingen her hjemme.
Det viktigste tror jeg likevel er mitt første poeng - avstand.

[Yngvebol]

Jeg tok meg den frihet å "qoute" uten å ta med hele greien...

Det finnes sikkert mange svar på svenskenes suksessmodell, men ett er nok knyttet til avstand. Avstand mellom de styrende og de styrte.

Nasjonalt er det tilrettelagt et turneringstilbud som gjør den videre utvikling langt lettere enn hva tilfellet er for våre norske spillere. NGF fjernet det regionale leddet for noen år siden. "All makt til Ullevål". Det tror jeg var et selvskudd i forhold til talentutviklingen.

Jeg tror at regional satsning med lokale krefter er nødvendig for fremgang. Sentralstyret i Oslo gryta med Bogstad som samarbeidspartner er bra for OGK, men kanskje ikke like bra for golfnorge.
Bredde skaper enere, ikke omvendt. Enere er bare noen og se opp til, men fordi de er så langt unna, ser man ikke hva som skal til for å komme dit.

Jeg tror også at lokal tilhørighet av instruktør er vesentlig for å holde på talentene, jeg ser det i naboklubbene hvor de produserer gode spillere på løpende bånd over relativt stor bredde.

[kevin]

Synes det er vanskelig å si noe eksakt hva det skyldes, det er nok mange faktorer. De mest åpenbare er at Sverige er et større land enn Norge, på mange måter. Flere innbyggere, flere golfbaner, flere golfspillere osv osv.

De startet tidlig å få frem stjerner som Anders Forsbrand, Jesper Parnevik, Per-Ulrik Johansson m.fl på herresiden, og etterhvert Annika, Liselott Neumann og Helen Alfredsson på damesiden. Etter det har de fylt på med nye hele tiden og produserer stjerner på herre og damesiden hele tiden. Disse er alle forbilder for unge lovende golfere.

I tillegg har svensk golf et veldig godt turneringstilbud som jeg har nevnt i andre tråder, det finnes en rød tråd i alt de driver med. Fra Skandia tour, minitourer, Nordea Tour, Nordic League og videre til de europeiske tourene. Og det kommer stadig nye, unge og lovende som prøver seg. De prøver å oppfylle drømmen om i kunne leve av golfen.
Skandia Tour i Stockholmsdistriktet har hatt en stor økning av deltagere i år, nesten 17% økning i forhold til i fjor. Og man mener at infokampanjer om golf som konkurranseidrett har vært medvirkende til det.

Jeg spilte med en mann i begynnelsen av 20-årene på Landskrona gk i august som hadde prøvd seg på Nordea Tour kvalet for noen år siden. Han hadde da et hcp på plussiden, og anså at han var ganske god. Han misset kvalet med 1 slag den gangen og startet å jobbe istedenfor, og spiller nå bare for moro skyld som scratchspiller. Det kommer over 300 slike som han hvert år til det kvalet, som drømmer om å kunne nå langt. De færreste klarer det, men svenskene har så utrolig mange som vil, tør og som kan prøve. Og da blir det noen hvert år.

En annen viktig ting er at mange av de beste svenske spillerne støtter opp om rekrutteringen og utviklingen av golf i hjemlandet. Slik som Tutta gjør med sin turnering hver sommer. Mange av svenskene, nåværende stjerner eller forhenværende stjerner, støtter f.eks Nordea Tour. Vi har bare Tutta og ser vel ikke ut til å få noen slike på lang lang tid.
De gode vi har hatt på herresiden ser ut til å ende opp som trenere i en eller annen form. Det er jo bra det også på et vis.

Det kan også virke som om sponsormarkedet er mye større i sverige enn i norge. Og det er svært viktig for de økonomiske rammene hvis man skal satse.

mange vet kanskje lite om hva skal til for å satse. Hva koster det å reise rundt og prøve å kvale til en tour? hva koster et år på en nordisk tour? Hva skal til for å komme seg videre? Det finnes andre muligheter enn nordiske tourer og europatour også, som asia tour, sunshine tour, alps tour, epd tour osv osv. Man må ut og konkurrere på høyere nivå. Det tror jeg er endel av den svenske golf-kulturen.

[Smilende Sam]

Tror dette er dels et kulturspørsmål; vi er fotball, snø og is i enda større grad enn svenskene og golf er fortsatt ikke en hvermannsen sport. I Sverige har golf smått om senn blitt en ujålete sport for alle. Banene i Sverige er flere, folketallet høyere og banene ligger nok ofte tettere på der folk bor. Som Kevin er inne på - det er nok uten tvil slik at mye er tuftet på stjernene deres fra 80 og 90 tallet. De banet vei og skapte forbilder, treningskultur etc. Sponsormarkedet og sponsorkulturen er helt anderledes i Sverige og kobler man det med at golf er folkesport så er det godt. Jeg tror likevel den store forskjellen ligger i at de har utviklet golf som toppidrett på god, systematisk svensk måte. Turneringstilbud er første bud der og gode trenere et annet. Jeg er egentlig optimist - tror vi ligger noen år bak svenskene og har i tillegg litt lavere fart.

[CharlieB]

Jeg er egentlig optimist - tror vi ligger noen år bak svenskene og har i tillegg litt lavere fart.

+1 - vi ligger noen år bak og har litt å ta igjen, men det skjer mye positivt i norsk golf - om bare noen få år så tror jeg vi kommer til å se lysere på tingene. Da har vi forhåpentlig ett par spillere på ET og flere jente golfere som kan konkurrere med Tutta om oppmerksomheten. Og - langt, langt viktigere vi vil ha flere yngre talenter på vei opp enn vi har nå og større bredde. Uten bredde så er vi fint ferdige.