Herlig å spille med nybegynnere?

[GunnarBull]

Må bare dele denne:

I går havnet jeg litt spontant i en treerball på Hauger sammen med en halvgammel dame og mann med henholdsvis 32 og 54 i hcp. Med halvgammel mener jeg litt eldre enn meg, altså 52+

Det var fascinerende og faktisk også lærerikt å observere spillet dems. De slo uten å prøvesvinge, bomma på ballen, sjenka, toppa og voldsdøffa om hverandre, pratet i baksvingen og tråkka i puttelinja. Da damen begynte å dra frem en fiskestang allerede på hull 2, fikk jeg henne heldigvis på bedre tanker ved å hinte til firer'n bak.

Likevel må jeg innrømme at jeg koste meg under hele runden. De sa at de var litt stressa i begynnelsen, men da jeg "var så avslappet" så gikk det bedre etterhvert. (Ikke at det var synlig på spillet For meg vakte det gamle minner om min egen nybegynnerperiode, og det var ganske lærerikt å se hvor viktig gode rutiner og fokus foran hvert slag faktisk er. Dessuten var de veldig trivelig mennesker som ikke tok golfen sin alt for alvorlig.

Så - min oppfordring til alle som trenger variasjon i golfen sin, er: Prøv en nybegynner du også

[furu]

Absolutt enig med deg GB. Jeg hadde en fin opplevelse da jeg var "fadder" i en scrambleturnering for nybegynnere på Fana (kaffekannen og grønner greener var også med). Spilte ikke selv men det var allikevel veldig artig å gå runden med dem.

For å være helt ærlig så er jeg sikkert også på andre enden av denne opplevelsen noen ganger

[spiderboy]

Fin historie GB

Jeg har også en del gode minner fra spill med nybegynnere. Det kan være riktig så morsomt innimellom. Ikke minst er det jo supert få kommentarer som om man var Phil Mickelson når man kan slå ballen over 200 meter eller klarer å få kula ut av bunkeren på første forsøk....
Det som kan bli stress er dersom man har baller som trykker på litt hardt bakfra. Som flightens mest erfarne føler jeg defintivt på ansvaret for å få opp tempoet.
Jeg spilte en gang med et par grøntkort-spillere og en halvgammel dame (følger her GBs definisjon) med singelhcp. Det gikk selvsagt tregt, ingen av de to gutta var klare når de skulle slå - det ble maaange transportslag ispedd skogsbesøk og innimellom lange turer i diverse bunkere. I tillegg hadde de begge to sett golf på tv, så putterutinene sto overhode ikke tilbake for noen på pga-touren.
Allikevel holdt vi sånn noenlunde tak i ballen foran oss de fire første hullene, men så stokket det seg litt for gutta på hull 5, og vi var plutselig et helt hull bak. Ingen katastrofe, bortsett fra for den halvgamle damen som plutselig følte på et enormt tyngende ansvar for å få opp farten i flighten. En oppgave hun tok svært alvorlig, så med fistelstemme ble det på de neste 2 hull gitt beskjeder om å få opp farten til samtlige i flighten, før alle slag - før hun gikk av i protest etter hull 7. Etter dette steg tempoet betraktelig, og vi tok nesten inn flighten foran før vi var inne

[kevin]

Fin historie GB Kloke ord

[CharlieB]

@GB definitivt kloke ord.

Det er noe med det der, å hjelpe nye golfere litt i gang. De fleste nybegynnere jeg har møtt er veldig klar over spilletempo og slike ting. (Ingen regel uten unntak). Men det er mye regler, dropp og etikette ting som er greit å tipse om.

[Fairway]

sliter ennå med pulsen når jeg ser det nærmer seg en gruppe som puster like bak...slår jeg ballen vekk da, glemmer jeg fort 5 minutters regelen og dropper heller en ny ball..

Det er nok akkurat dette punktet som jeg merket som helt fersk... Man nøt liksom ikke golfingen...ble bare stress og fokuset ble mer på å ikke forsinke andre enn arbeidsoppgavene som "GOBBS"...

Den beste golfen spiller jeg når vi har god tid og ingen som venter bak meg...Kan da ta litt bedre tid på de fleste områdene.. Det ender som sagt kanksje i litt lengre tid brukt på spillingen, men slagene blir mye bedre og slår mindre baller vekk...

[GunnarBull]

Det jeg lærte selv, var hvor stor forskjell vi brukte på forberedelsene til slaget. De tenkte ikke på slaget sitt før det var deres tur. Deretter valgte de en eller annen kølle (gjerne en wood med 80 meter inn , stilte seg opp, sto helt stille og tenkte lenge, justerte ev siktet litt mens de sto der over ballen, og slo! Og når jeg tenker meg om, så gjorde jeg nok noe liknende selv også. Nå måler jeg opp med laser, vurderer risiko mot gevinst, bestemmer meg for slagtype og kølle, finner siktepunkt, tar en eller to prøvesvinger før jeg slår. Fokus er på utførelsen av slaget, ihvertfall ideellt sett.

Det mentale er bare så forferdelig viktig! Jeg liker å tro at bare jeg hadde klart å holde fokus gjennom 4 timer så ville jeg klare å spille 18 par. (Men innerst inne vet jeg dessverre at dette ikke stemmer likavæl...)

[Golffreak]

Jeg liker å tro at bare jeg hadde klart å holde fokus gjennom 4 timer så ville jeg klare å spille 18 par.

Når du slår flere gode slag og har svingen/formen inne, så gjelder det jo "bare" å repetere det hele runden.. . Treffe greenen "in regulation" og legge ballen innenfor 1,5m på første putten.. Er jo nesten lekende lett innimellom, men virker nesten umulig andre ganger. Det er jo ikke slik at man står på ski som Aksel Lund Svindal i ene øyeblikket, mens man knapt klarer å stå på skiene omtrent som en danske i neste øyeblikk.. Golf er et merkelig spill

[GunnarBull]

Treffe greenen "in regulation" og legge ballen innenfor 1,5m på første putten.. Er jo nesten lekende lett innimellom, men virker nesten umulig andre ganger. Det er jo ikke slik at man står på ski som Aksel Lund Svindal i ene øyeblikket, mens man knapt klarer å stå på skiene omtrent som en danske i neste øyeblikk.. Golf er et merkelig spill

Tatt på kornet det, Golffreak. Det er også noe av det som er så irriterende med vårt hcp. Vi er ikke gode nok til å spille 18 hull på par, men samtidig kan vi liksom ikke være fornøyd med bogey heller. Har jo gått temmelig mange 9-hullsrunder på par etter hvert, men har aldri klart å holde det gjennom 18. Og for meg så føles det da som at det er det mentale som ødelegger, ikke teknikken i seg selv.

[spiderboy]

Tror løsningen heter nærspill GB.
Har spilt med noen virkelig gode spillere, og jeg henger liksom nesten med så lenge jeg treffer fairways og greener, men når jeg misser lukter det plutselig bogey.
Joda, de driver lengre enn meg, slår kortere jern inn og er mer presise enn meg. Men først og fremst er det et magisk nærspill som gjør at misser ikke nødvendigvis blir de katastrofene de fort blir for noen på vårt nivå.

[kevin]

@GB: var det noen av de som tok knebøy som en del av preshot-rutinen?

[GunnarBull]

@GB: var det noen av de som tok knebøy som en del av preshot-rutinen?

hihi, nei han var av den mer sjeldne sorten

[Golffreak]

Er nok mye mentalt ja GunnarBull. Hender jo at jeg har spilt første 9 veldig bra, og litt utpå sisterunden så begynner du å tenke på at "dæven nå har jeg en godrunde på gang"... Dermed så kommer det gjerne en bogey. Blir ikke nervøs eller noe sånt, men man mister den naturlige konsentrasjonen og skal begynne å "over-konse" litt.. Da er det lett å miste flyten, og man blit litt irritert over å gjøre feil når man har spilt så lekende lett til nå. Har begynt å bli mer bevisst på dette, og forsøker å holde flyten og fokuset uten å endre spenningsnivået.

Nærspill er definitivt nøkkelen, og det er faktisk ikke mulig å ha en god runde uten at nærspillet sitter. Man kommer til å misse X antall greener, og man kommer til å få lange førsteputter. I tillegg så må du senke noen av de første puttene for å redde deg, og helst gjøre noen birdies. Joda, man kan treffe 16 greener liksom men det skjer veldig veldig sjelden...