Aksjenes undergang

[kevin]

Men trenger vi nye baner nå og i nærmeste framtid? Mener å huske at i andre debatter om temaet så har man snakket at det er overetablering mange steder og at nye baner er uaktuelt i nærmeste framtid.

[Smilende Sam]

...det er en del regler for emisjoner veggiss, som skiller det vi her snakker om fra dem med klar margin.

Her er det jo ikke emisjoner - men gratisutdeling av aksjer - noe helt annet...

[Vagrant]

Det er selvsagt rett og riktig at de aller fleste baner i landet ikke hadde sett dagens lys om det ikke det fantes en medlemslåns-ordning. Det var et valg man gjorde den gangen, og som vi ferskinger i dag bare kan være takknemlig for. Så kan man spørre om det var en riktig løsning å gå for privat finansiering. Fordelene var i det minste; Finansierer du alt selv, beholder du all kontroll selv. Resultatet ble uansett at det ble dyrt å spille golf og sporten fikk det stempelet den fikk. Vi utviklet oss til å bli en særidrett med stor S.

I dag ser en at dette ikke lenger er en løsning for morgendagen. I dag ønsker en offentlig finansieringshjelp på linje med andre idrettsanlegg. Ref dagens pressemelding fra NGF der den påtroppende Generalen er klar og tydelig i forhold til dette ønsket.

Vi er i en overgangsperiode der aksjene faller i verdi. Ja om noen år er svært mange av dem uomsettelige. Denne overgangsperioden må vi bare svelge på godt og vondt. Det er tid for å tenke nytt. Overtid faktisk. Det er ikke golfklubbene som forandrer folk - det er motsatt. De er premissgiver, og anlegg som vil leke med dem, må enten ha et svært attraktivt tilbud som spillere trekkes mot, eller tilpasse sitt tilbud etter hva spillerne ønsker.
Dagligvarehandeln har både Jacob på Holtet og de har Rema 1000. Selv den omtalte treningsbransjen kan skilte med eksklusive og dyktige PT, og en hel rekke standardmedlemsskap. Vi kan nok etterhvert dele inn golfklubber og baner på samme måte. Nå gjenstår det å tilpasse medlemsprising og tilbud alt etter hvilket segment du har et ønske om å nå.

Vi må våkne opp og se at det finnes andre finansieringsmodeller enn private medlemslån/aksjer. Selv har jeg satt i styret til en bitte liten fotballklubb som fikk finansiert kunstgressbane gjennom tippemidler, dugnad og kommunal støtte. (Tot. budsjett 12mill.) I ettertid har kommunen tatt en betydelig del av driftsutgiftene. Ikke for å være snille, men som en selvfølge. Det er bare slik det er i idrettsnorge. Bortsett fra i golfen.

[veggiss]

hear hear!

[Smilende Sam]

ja la oss få et samfunn der staten dekker alle kostnader til fritidssyslene våre, sånn at nordmenn kan bli enda latere og gå ned til 4,5 timers arbeidsdag, kontantstøtte på 10.000 i mnd, FrP'sk nullskatt og tilstander a la Dubai.....

[Golffreak]

Jeg er helt enig i de som skriver at det er komplisert å konvertere fra en innskudd-/aksje modell, til andre medlemskategorier/betalingsmodeller for eksisterende klubber. Dette gjelder jo spesielt for de klubbene som fremdeles nedbetaler utbyggingen av anlegget, da lånene er gitt med visse vilkår for sikkerhet. Jeg er dog helt enig med Mørk og andre at innskudd-/aksjer vil forsvinne på sikt. Uansett hvordan du vrir og vender på det, så er de fleste golfbaner anlagt på leid grunn og det er et (kommersielt) baneselskap som i prinsippet eier alt. I altfor mange tilfeller så har noen ildsjeler blandet rollene for mye, og golfklubbene sitter med noen skikkelige "husmannskontrakter".. Det er gjerne en bonde som er den kommersielle her, som har leid ut grunnen til noen ivrige sjeler som startet en golfklubb. Ved ivrig nytegning av aksjer (les: bygge luftslott) så fikk de med seg både golfere, spekulanter og firmaer til å tegne seg opp. På den måten ble banen bygget, men hvem satt med all risikoen? Jo, de stakkarene som tegnet seg som aksjonærer.. Den kommersielle aktøren, grunneieren, har i de fleste tilfeller en fast leiepris uavhengig av hvordan det går. Ofte ligger prisen over alternativ bruk av grunnen, altså dyrking av korn eller skogsdrift. Det er jo ikke slik at golfklubben skal stå helt uten risiko og ansvar for hvordan ting går, men kontraktene burde i mye større grad vært basert på prosentvise inntekter fra driften. Da er begge parter i samme båt, og må jobbe sammen for å utvikle et produkt som folk vil betale (mer) for... Det er jo ofte i baneselskapet at lån til utbygging av banen blir tatt opp, og det er jo ikke golfklubben men derimot baneselskapet/eier som er den viktige aktøren her! Altså, Peder Mørk i tilfellet for Mørk Golfklubb.. Det er jo flere baner i England hvor det er flere klubber som har banen som hjemmebane, men som oftest så er disse kommunale. I prinsippet kunne man hatt det samme på privateide baner også. Man må huske på at baneselskapene/eierne er kommersielle aktører, på lik linje med alpinanlegg!

Uansett hvordan du ser på det, så må golfklubber og baneselskap tilpasse seg hvordan markedet utvikler seg. Man trenger jo ikke være rakettforsker eller sjekke lenge på finn.no for å forstå at aksjer (noen fremdeles med evigvarende forpliktelse for årsavgifter), ikke er spesielt attraktivt. Jo, det er jo en kjerne av golfere som spiller mye, bor i nærheten og trives på bestemte anlegg som gjerne betaler og godtar vilkårene. Likevel må vi erkjenne at de fleste i dette markedet ikke vil binde seg til sånne kontrakter, og mange forstår ikke engang prismodellene for å kunne være med i en golfklubb! De kommersielle aktørene her, baneselskapene/eierne, må større grad ta finansiell risiko som alle andre bedriftseiere/investorer. Bare med langt mer forståelige og enkle prismodeller så vil vi få flere golfere her i landet. Jeg ser ingen betenkeligheter med å tilby månedsabonnement! Det kommer jo bare på hvordan du prissetter det... La meg skissere et eksempel som jeg tror vil tvinge seg frem:

- Årskort (betaling kan deles opp i 1, 6 eller 12 terminer. Mulig med litt prisdiff pga rentekost. Populært kalt årsavgift, medlemsavgift etc..)
- Månedskort (prisen settes f.eks til 1/3 av årskort, altså samme som 2 mnd med årskort basert på at sesong er ca. 6mnd. Mulig differensiering på måned)
- Klippekort (f.eks. kjøp av 10 klipp gir 20% rabatt per runde)
- Dagskort el. runde (populært kalt "greenfee"... Bør differensieres basert på måned som på f.eks. Losby)
- Studentrabatt, pensjonistrabatt og barne/ungsdomsrabatt bør gis men baseres på samme kategorier som over
- Rabatt til organisasjoner eller medlemsklubber (som Viasat golfkort etc) kan jo gis på ulike kategorier, men i hovedsak på dagskort.

Litt mer risiko på kort sikt for de klubbene/banene som idag har "faste" inntekter fra aksjonærer som er "stuck"? Jo, absolutt men jeg er helt sikker på at de vil få inn nye kunder som kjøper årskort samtidig som de mister de som bare har vært "stuck".. Da blir det flere som faktisk bruker banen, bedre klubbmiljø, mer omsetning i proshop, restaurant etc (en passiv aksjonær legger jo ikke igjen noe penger der..). Alle turneringer kunne jo vært åpen for alle, og ikke bare for "medlemmer"! Man kan da like godt være del av et miljø på klubbhuset, selv om man ikke er medlem per definisjon.

Man må slutte å tenke hvordan vi som golfspillere (kundene) kan dele på regningen.. Det er faktisk noen som tjener greie penger på oss, selv om en del baneselskaper/eiere ikke lever fett av dette. Da tror jeg det er bedre at klubb og baneeier setter seg i samme båt og gjør noe med saken.. Drives klubben med underskudd, baneeier ikke tjener like mye som alternativ drift og/eller kommunen ikke vil drive golfbanen så er det ikke liv laga. Så enkelt er det, man kan ikke forvente at en grunneier skal sponse hobbyen til andre selv om det er noen bonder som også er ildsjeler og driver dette for "moro skyld"...

Beklager litt langt innlegg...(igjen)

[Vagrant]

Nå snakker du mot bedre vitende SS. Det er forsjellsbehandlingen jeg reagerer på. Vi får ikke Dubai-tilstander om golfen får samme driftsvilkår som andre idretter.
Fikk lyst til å klippe inn hele pressemeldingen fra NGF som ble sendt ut i dag og som har et par poeng om hvor golfen skiller seg positivt (folkehelsemessig) fra andre idretter. Egentlig burde mange fått medlemsskap på blå resept.
-------------------

- Vil ha mer midler til golf

(Oslo 7. desember 2011): Golfsporten vil høyere opp på prioriteringslisten når midler til norsk idrett fordeles. Henstillingen går særlig til kommunene.

– Ordningene som regulerer tilskudd til idretten har ikke fanget opp den oppslutningen og det helsepotensialet golfen har, sier Tor-Anders Hanssen, påtroppende generalsekretær i Norges Golfforbund.

Han mener at både mangelfull kunnskap og holdninger i kommunene bidrar til en altfor fastlåst fordeling av midler.

– Det vanlige har vært at norske golfspillere selv har finansiert bygging og drifting av baner og tilhørende anlegg. Å drifte en idrettshall, fotballbane eller svømmehall tar derimot kommunene helt eller delvis ansvar for, og leien idretten eventuelt betaler gjenspeiler på ingen måte de reelle kostnadene ved driften.

Hanssen mener det er urimelig at golfen ikke får sin naturlige del av driftsmidlene, til tross for at golfidretten er medlem av Norges Idrettsforbund, forholder seg til samme regelverk og drives etter samme prinsipper som annen idrett.

– Forskjellen har gjort golf mer kostbart enn nødvendig og skapt myter om at det er en sport for de få, sier Hanssen.

Treningsanlegg
Ett av tiltakene golfforbundet mener det er stort behov for, er bygging av mindre treningsanlegg i nærheten av befolkningssentre.

– Det finnes altfor få slike nærmiljøanlegg, som utvider treningsmulighetene betydelig, ikke minst for barn og unge.

– Hvis alle norske kommuner bygget en golfbane og gjorde det gratis eller svært rimelig å spille, ville det vært et kjempeløft for folkehelsen, sier professor i idrettsmedisin ved Norges idrettshøyskole, Roald Bahr.

Ut fra Helsedirektoratets anbefalinger for fysisk aktivitet og helse er golf en god aktivitet, mener han. Bahr har selv vært med på en måling der man sjekket de fysiske utfordringene ved å gå 18 hull på en golfbane. Til sammen ble det gått i 290 minutter.

– På en slik runde vil en mann på 80 kilo forbrenne rundt 1600 kalorier. Jevnlige runder med golf er tilstrekkelig til å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer og andre livsstilsrelaterte plager.

Forlenger livet
Jan Ove Tangen, professor ved institutt for idrett og friluftsfag på Høgskolen i Telemark, er i ferd med å sluttføre et større utredningsprosjekt om golfens helseregnskap. Han mener samfunnet kan høste en betydelig sunnhetskapital ved å bidra til å senke terskelen for å starte med golf.

– En halv time daglig fysisk aktivitet på moderat intensitetsnivå antas å være helsebringende. Med to nihulls golfrunder i uken har man mer enn oppfylt dette. Det gir gevinst i form av redusert sykdom, økt levealder og lavere behandlings- og medisinkostnader, sier Tangen.
Han mener uavhengigheten av alder gjør golf særlig viktig for folkehelsen.

– I mange andre idretter er frafallet stort og tilbudene dårlige når ungdomsårene er over. Som golfer kan man spille og konkurrere uansett alder. Hvis du midt i livet går fra en fysisk passiv tilværelse til å bli en moderat aktiv golfspiller, vil du statistisk sett forlenge livet med et par år.

###
---------------------------

SS: du har i mange andre innlegg vist bred kunnskap om andre idretter. Da vet du også at det - på tross av kommunens medvirkning på driftssiden - fremdeles legges ned betydelig gratis innsats i fotballklubber og skiforeninger over det ganske land. Om vi etterhvert får en annen finansieringsmodell for golfen, så kan det jo hende at det blir litt billigere å spille, men det kommer aldri til å bli mindre dugnadsarbeid og gratis tillitsmannsarbeide.

[Smilende Sam]

Sikkert meg som er uklar her.....men:

- jeg tror golfen må endre sin finansiering - der er vi enige
- jeg mener det må skje med tanke på både nye medlemmer og gamle medlemmer
- jeg tror de nye "abonnementsmodellene" kommer til å føre til at nye baner er noe vi kan glemme og at en del baner går over ende fordi bankene anser inntektene for å være for usikre.
- å sammenligne driftskostnader for kunstgressbaner, treningssenter og idrettshaller med golfbaner funker ikke.
- jeg tror på det å ha klubbtilhørighet - det er noe av det jeg liker med golf (og andre idretter) - og misliker med Elixia.
- man trenger ikke ha grønt kort i bedriftsøkonomi for å se at modellene som tegnes her vil føre til at lavkostbanene blir værende og at det å spille skikkelig gode baner blir borte - vi er ikke mange nok til det her til lands. Unntakene blir en del områder med en enkelt eller få baner.

Siden dere viser til at andre idretter får støtte - ja de får støtte til å bygge, men lite til drift. Drøbak GK fikk støtte til begge deler i en periode - så det er ikke riktig at det ikke gis f.eks Tippemidler til golf.

Min hjemmeklubb i annen idrett får lite (nesten ingen) støtte og det jobbes knallhardt for å få det til å gå rundt. Dugnader i massevis, gratis trenere (som meg) og smalhans. I golf møter vi til dugnad toppen to ganger i året. Hvis medlemmene ikke har klubbfølelse så gidder de ikke komme på dugnad....Istedetfor å rope på penger så må golfen stikke fingeren i jorda og vi som spillere må betale det det koster å spille. Slik gjør de det i andre land. Evt. midler fra staten vil uansett bli så begrenset at det ikke blir noe å rope høyt om. Helseeffekten i golf er fin den, men er den så mye bedre enn effekten av å gå tur i skogen ? Skal Løvenskiold få støtte til skogdyrking da?

Og til slutt; golf er latterlig billig sammenlignet med andre idretter. For rundt 5000 i året får man spille fritt. Det er på nivå med kontigenten til en fotballspiller under 10 år med en trening i uken (og da er det bøtter med dugnad i tillegg)

[Golffreak]

Noe av forskjellene med en idrettsklubb og det anlegget de trener på, er at de ikke tar imot "gjester" som kan betale en pris for å drive hobbyen sin der i 4-5 timer... At en kommune som eier en svømmehall åpner den for folk flest er noe annet, da disponerer ikke idrettsklubben anlegget. Man må søke kommunen (som gjerne eier anleggene) om å få tid i anleggene, enten dette er fotballbaner eller idrettshaller. Man kan ikke bare dukke opp ved banen og betale 500 kr i ei bu.. Dette har jo også litt å gjøre med at det er organisert (lag)idrett. Ergo så er det mange som ikke får samme tilhørighet til "sin" bane eller klubb, simpelthen fordi man spiller på flere baner iløpet av en sesong. Jeg mener også at det er en god ting med klubbtilhørighet/miljø, folk som møter opp på dugnad, påtar seg verv etc men det er mange som ikke betrakter seg som "medlem" med forpliktelser selv om man har betalt en årsavgift..

Det er en likheter mellom idrettslag med fotballag, men veldig mange ulikheter også. Jeg påstår at golf idag må sammenlignes med alpinanlegg. De aller fleste i alpinbakken er der for å stå litt på ski som hobby, på lik linje med golfspillere flest på golfbanen. Det er noen som satser på alpint som idrett som da også trener i anlegget, og av og til er det renn. På samme måte brukes et kommersielt anlegg innen golf.. Nå er det slik at det er mer penger på å drive alpinanlegg i Norge enn golfbaner, men i andre land så ser man at også golfanlegg driftes av større kommersielle selskaper. Det er ikke et utenkelig scenario i Norge heller, snarere mer sannsynlig enn at norske kommuner skal kjøpe/bygge baner...

[Vagrant]

SS:
- At du kun møter til dugnad to ganger per år er et forhold mellom deg og din klubb. For vår del så har vi ikke hatt medlemsbinding på mange, mange år, men har ingen problemer med å stille folk på en rekke ulike dugnader/oppdrag i løpet av året. For å være helt åpen på det - vi har folk på venteliste når det gjelder ulike oppdrag. Ingen ting i veien med klubbfølelsen og vi er garantert ikke unike.
- Ingen her - så langt jeg kan se - påstår at det ikke gis tippemidler til Golf. Tvert om mener jeg at det fremover vil være en av nøklene til et viktig og integrert samarbeid med kommune og lokalt Idrettsråd. Slikt blir det både godt og fortrolig samarbeide av, og - om du gjør jobben riktig - også endel midler til den løpende drift. Her har kanskje jeg vært uklar...

Golffreak: Hvilken type idrettsanlegg en sammenligner med er for så vidt uviktig, alpinanlegg er sikkert en bedre sammenligning.
Det mest spennede er likevel det du nevner om andre eierkonstelleasjoner og stordrift av flere anlegg. Vi har et slikt tilfelle allerede der ett selskap eier tre baneanlegg innenfor samme TO. Jeg har tro på at vi får se mer av dette. Én hovedmaskinpark, en "grunn-stab", en innkjøper til shop, en markedssjef, en regnskapsfører, en revisor osv osv. Golfens Rema, Rimi, Kiwi og Coop. Likevel har jeg tro på at de som vil ha ferskvarer og utvalg både er mange nok og er villige til å ta turen til Meny, Jacob m.fl. Noen drar dit hver uke, noen unner seg en slik tur på øverste hylle en gang i måneden. Våger vi å tenke i slike baner, og er det riktig?
En ting er sikkert: en endring må til og som all endring må den starte med en erkjennelse om at endring er nødvendig.